Mannen uten minner er død

Han levde i nuet i 55 år, og ble kjent som hjerneforskningens viktigste pasient, H.M. Nå er Henry Molaison død, 82 år gammel.

Publisert
Henry Molaison, alias H.M.
Henry Molaison, alias H.M.

I 55 år har Henry Molaison opplevd verden som ny hele tiden.

Hver gang han møtte en venn, spiste et måltid eller så utsikten fra vinduet sitt, så gjorde han det som om det var første gang.

Han husket ikke at han hadde opplevd det samme hver eneste dag. Han har bodd sammen med sine foreldre, slektninger og til sist på en institusjon.

Siden Henry var 27 år gammel har hans jobb vært å være et objekt som ble studert intenst. Han døde i forrige uke, i en alder av 82 år.

H.M. var som ung sterkt plaget av epilepsi, og fikk i 1953 operert ut en del dypt nede i hjernen som heter hippocampus. Operasjonen forandret ikke hans intellekt eller personlighet, men hukommelsen forsvant.

- Enestående

- Ingen andre enkeltpasienter har ført hjerneforskningen så langt fremover som H.M. , sier Professor Edvard Moser ved NTNUs Kavli Institute for Systems Neuroscience.

Oppdagelsen av hans hukommelsestap gjorde at man for første gang kunne knytte et bestemt sted i hjernen til hukommelsen.

- Dette åpnet et av de mest aktive forskningsfeltene innen nevrovitenskap, og uten H.M. ville vi ikke lokalisert slike kognitive funksjoner til konkrete steder i hjernen. Hans hukommelsestap åpnet døren for helt nye måter å forstå hjernen, sier Moser.

Da Henry Molaison ble påkjørt av en syklist som niåring, var vitenskapen på et annet nivå. Det fantes ikke noe utstyr som kunne ta bilder av hjernen hans, ingen verktøy som kunne bidra til å forklare hvorfor den lille gutten fikk sterke epileptiske anfall etter denne ulykken.

- Forskere hadde ikke noen forståelse av hvordan komplekse hjernefunksjoner virket, og kunne ikke engang være sikre på at det kraftige slaget mot hodet i sykkelulykken hadde noen sammenheng med plagene, forteller Moser.

Operasjon

H.M. fikk operert ut en del dypt nede i hjernen som heter hippocampus. (Illustrasjon: Wikimedia Commons)
H.M. fikk operert ut en del dypt nede i hjernen som heter hippocampus. (Illustrasjon: Wikimedia Commons)

18 år etter ulykken kom Henry Molaison til doktor William Beecher Scoville, en nevrokirurg ved det lokale sykehuset Hartford Hospital. Henry var nå så dårlig at han jevnlig fikk blackouts og hadde hyppige anfall.

Han klarte ikke lenger å tjene til livets opphold som mekaniker. Sammen testet de ut mange forskjellige terapiformer uten å lykkes. Til slutt bestemte dr. Scoville seg for å operere ut to fingerformede biter inne i Henrys hjerne.

Operasjonen var vellykket, og anfallene forsvant, men andre problemer oppsto.

- Nå vet vi at fjerningen av området som kalles hippocampus har tatt med seg Henrys evne til å lagre minner, sier Moser.

Dr. Scoville kontaktet andre ledende kirurger som hadde jobbet mye med hukommelsestap. Dette ble begynnelsen på flere tiår med undersøkelser av Henry.

- Det skulle ta tid før fagmiljøet trodde på at det å fjerne en bit av hjernen samtidig tok med seg en hel funksjon, forteller Moser.

Alt var nytt

I 1962 kom forandringen. Dr. Brenda Milner, professor i kognitiv nevrovitenskap ved Montreal Neurological Institute og McGill University kunne presentere resultatet av mange års tester, og vise at deler av hukommelsen var intakt, mens andre deler var fullstendig vekk.

H.M. opplevde alle testene som helt nye, og noe han aldri hadde vært med på før. Samtidig ble han stadig flinkere på testene, som blant annet besto i speiltegning og puslespill.

- Forskere begynte nå å forstå at ulike deler av hukommelsen var lokalisert og fordelt på ulike steder i hjernen, sier Moser.

Ferdigheter som trenger lang trening, for eksempel sykling, er av den sorten som vi ikke trenger hippokampus for å klare, også etter hukommelsestap, mens evnen til å huske hendelser, steder og navn, uten noen form for trening, er avhengig av nettopp denne lille sjøhestformede hjernestrukturen.

- H.M. kunne holde tanker i hukommelsen i 20 sekunder. Studiet av hans hukommelse har dannet utgangspunktet for å begynne å forstå hvordan hukommelse oppstår i hjernen, sier Moser.

- Gjennombrudd med H.M.

Den lokaliserte den dagligdagse hukommelsen til et bestemt område av hjernen. I sin tur gjorde dette det mulig å undersøke nerveceller i dette området og man fant ut hvordan minnene blir lagret i nerveceller.

- Hukommelse er i dag kanskje den best forståtte av våre avanserte hjernefunksjoner og dette kan i stor grad tilskrives gjennombruddet som kom med H.M., forteller Moser.

Henry Molaison bodde hos sine foreldre. Han hjalp til med innnkjøp. Han kunne klippe plenen, og klarte de fleste hverdagslige sysler som å lage mat, re opp sengen og slikt, fordi han hadde lært det før han som 27-åring ble operert.

- Han husket sin egen barndom som fra et fotoalbum, bilder tatt ut fra sin sammenheng, uten en fullstendig historie. Han kunne ikke huske sin egen historie, men historien vil huske H.M., sier Moser.