Bakgrunn: Lite sol = influensaepidemi

Som om ikke fossende nese, verkende hals og dundrende hodepine var nok. Hvorfor må influensaen alltid slå til på mørkeste, tristeste vinteren? Noen tror fenomenet nettopp kan skyldes det manglende lyset.

Published

Edgar Hope-Simpson

Det var briten Edgar Hope-Simpson som først dokumenterte at influensautbrudd i tempererte strøk så ut til å inntreffe i måneden etter vintersolverv. Dette skjedde i 1981.

Hope-Simpson trodde solstrålene har en eller annen virkning som må bety mye for sykdomsforløpet. Men hvilken virkning? Nå mener altså Cannell og teamet hans at svare kan ligge i sollysets rolle i produksjonen av D-vitamin.

Forskerne har lurt på det lenge: Hva som kan være forklaringa på det forunderlige faktum at influensaepidemier, og pandemier, ser ut til å inntreffe i månedene etter vintersolverv.

Hittil har hypotesene gått i retning av at smitten lettere spres i lav luftfuktighet, og i innendørs lokaler hvor hutrende mennesker stuer seg sammen i de kaldeste vintermånedene.

Andre mistenker imidlertid langt mer spektakulære syndere bak det mystiske sammenfallet. John Cannell fra Atascadero State Hospital i California tror nemlig at utbruddene kan skyldes sola. Eller rettere sagt fraværet av den.

Cannell og kollegaer fra USA og Canada mener D-vitaminer som lages når solstrålene møter huden har en viktig innvirkning på immunsystemet vårt. Men i de mørkeste vintermånedene er det temmelig dårlig med både sollys og vitaminproduksjon i tempererte strøk som de nordeuropeiske landene.

Kan dette rett og slett være forklaringa på influensasesongen?

 

Kan forklare sammenfall

Influensaepidemiene er omspunnet av karakteristiske omstendigheter som potensielt kan forklares av solhypotesen, skriver forskerne i desemberutgaven av Epidemiology and Infection.

Tidligeren forskning har vist at D-vitamin ser ut til å ha stor effekt på menneskelig immunitet. Men folk som lever på høyere breddegrader har lave nivåer av vitaminet i kroppen om vinteren, og eldre mennesker er spesielt utsatte.

Dette kan kanskje forklare de årvisse utbruddene av influensa utpå vinteren, og det faktum at eldre mennesker er ekstra utsatt?

Dessuten finnes det forskning hvor frivillige har latt seg smitte av influensavirus, skriver Nature. Det viste seg at prøveklutene hadde åtte ganger større sannsynlighet for å få feber og sykdomstegn like etter vintersolverv enn om sommeren.

Like trangt om sommeren?

Og er det så sikkert at vi smitter hverandre lettere om vinteren? spekulerer forskerne.

Mennesker med innendørs jobber lever i omtrent samme mønster både sommer og vinter, og sitter like tett både på kontoret og i kantina - og i mange tilfeller på T-banen. Og hva med hordene av ferierende klemt sammen på fly og cruiseskip?

Det finnes mange eksempler på at smitten allerede finnes i befolkningen i sommermånedene, men at utbruddene av både influensa og en del andre sykdommer først kommer om vinteren.

Det er mye som taler for at sollys og D-vitamin kan være en del av forklaringa på at influensaepidemier årvisst herjer Nord-Europa når året er som mørkest, mener forskerne.

Men foreløpig mangler en hel del dokumentasjon.

- Teorien om at D-vitamin påvirker utviklinga av virusforskylte luftveisinfeksjoner burde testes, skriver forskerne, som understreker at det er for tidlig å anbefale D-vitamin som forebygging eller behandling av influensa.

Men vi kan da alltids håpe. Er vi riktig heldige får framtidas besteforeldre Bermuda på blå resept.

Referanse:

J. J. Cannell, R. Vieth, J. C. Umhau, M. F. Holick, W. B. Grant, S. Madronich, C. F. Garland & E. Giovannucci, Epidemic influenza and vitamin D, Epidemiology and Infection, 2006 Cambridge University Press.

Lenke:

Nature: Sunshine may beat the winter flus