Magnesium har så mange gode virkninger i kroppen, at forskere forsøker å kurere en masse lidelser med magnesiumtilskud. (Foto: bitt24 / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er masse magnesium i kroppen, men forskere vet ikke hvor mye
Vi trenger store mengder magnesium i kosten for å kunne fungere, Men får vi for mye, gir det diaré.
Om mineraler og sporstoffer
Mineralene deles opp i to grupper, alt etter hvor mye vi trenger av dem. Begge gruppene er karakterisert av at de er livsnødvendige:
- «Mineralene» (natrium, kalium, kalsium, magnesium og fosfor) trenger vi mer enn 100 milligram av om dagen.
- «Sporstoffene» (sink, klor, mangan, selen, kobber, jern, jod, krom, fluor og molybden) trenger vi under 100 milligram av om dagen, noen ganger under ett milligram.
Mat med magnesium
Gode kilder til magnesium er blant annet fullkorn, brun ris, fisk, spinat, mandler, peanøtter, hasselnøtter, sjokolade og kaffe.
Klorofyll, som gjør sollys om til sukker i planter, er fylt med magnesium, er bladgrønt også en veldig god kilde.
Dessuten er hardt vann rikt på magnesiumsalt.
Et sunt og variert kosthold inneholder nok magnesium til å dekke anbefalingene. 100 gram mandler inneholder omtrent hele det anbefalte daglige inntaket.
Selv om forskere vet at magnesium er utrolig viktig for en god helse, kan de ikke måle om vi får nok.
Magnesium er nemlig stramt regulert i kroppen og finnes blant annet i skjelettet. Skjelettet fungerer som et lager slik at det alltid er den samme mengden med magnesium i blodet.
Derfor kan vi ikke bare ta en blodprøve for å måle kroppens magnesiumnivå. Det er grunnen til at forskere debatterer hvor mye av stoffet vi egentlig trenger.
– Magnesium er et av de interessante mineralene fordi vi nå anbefaler et inntak av mellom 300 og 380 milligram, forteller professor Susanne Gjedsted Bügel fra Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.
– Dette er basert på studier av hvor mye som skilles ut, noe som ikke er den beste metoden til å undersøke slike ting. Men det er ofte eneste metoden vi har for forskjellige mineraler, og det gjelder også magnesium, sier Bügel, som er Danmarks ledende mineral- og vitaminforsker.
Hun har tidligere hjulpet videnskab.dk med å avlive 10 myter omkring vitaminer og med en artikkelserie om alle vitaminene. Denne artikkelen er en del av en ny serie om mineralene og sporstoffene på videnskab.dk.
Magnesium samarbeider med enzymer
Magnesium har flere viktige funksjoner i kroppen. For eksempel:
- Energiproduksjon fra fett og karbohydrater i form av energimolekylet ATP. ATP, som leverer energi til nesten alle prosesser i kroppen, for eksempel musklene, er avhengig av å danne en kjemisk forbindelse med magnesium (MgATP).
- Dannelsen av DNA og proteiner.
- Cellesignalisering. MgATP er også involvert i produksjon av signalmolekylet cAMP, som er viktig for hormonene i kroppen.
- Oppbygning av skjelettet og andre strukturer i kroppen, for eksempel cellemembraner og kromosomer (samlinger av DNA).
– Magnesium er en viktig komponent i mellom 600 og 800 ulike enzymer som får kroppene våre til å fungere som de skal, forteller Bügel.
Hjertet rammes ved magnesiummangel
Hvis det blir for lite magnesium i kroppen, rammes viktige funksjoner. Det kan blant annet gå ut over opptaket av kalsium, noe som kan føre til beinskjørhet.
Det kan igjen føre til opphopning av kalk i blodårene, noe som øker risikoen for blodpropp, høyt blodtrykk, insulinresistens og fedme.
– Det ser man ved alvorlig magnesiummangel. Kalken havner i blodet i stedet for i skjelettet, sier Bügel.
Magnesium er også involvert via kroppens signalveier (kjemiske og elektriske signaler i kroppen) for å opprettholde hjertets rytme. Magnesiummangel kan derfor lede til hjertearytmi, slik at blodet ikke blir transportert rundt i kroppen på en optimal måte.
Sykdommer kan gi magnesiummangel
Heldigvis er magnesiummangel sjelden blant friske mennesker som spiser et sunt og variert kosthold. Det finnes massevis av magnesium i både planter og kjøtt. Men noen sykdommer gjør at vi ikke kan ta opp nok av det.
Det dreier seg blant annet om mage/tarm-sykdommer som Crohns, en kronisk tarminfeksjon, og cøliaki, en tynntarmsinfeksjon. Det samme kan skje hvis en del av tarmen blir fjernet. Diabetes og alkoholisme kan også føre til lave nivåer av magnesium i kroppen.
Høyt inntak av magnesium er sunt
Studier har vist at et høyt inntak av magnesium:
Vil kurere sykdommer med magnesium
På bakgrunn av disse studiene har forskere undersøkt om magnesiumtilskudd kan hemme forskjellige sykdommer, og resultatene virker positive.
I hvert fall viser studier at magnesiumtilskudd kan motvirke:
Gode kilder til magnesium
Heldigvis er det magnesium i veldig mange matvarer, så det er lett å få mye av det.
Det er samtidig praktisk talt umulig å få for mye magnesium, siden opptaket er så stramt regulert av kroppen.
– Personer som tar magnesiumtilskudd i form av piller, kan likevel få for mye. Den vanligste bivirkningen er diaré, så magnesiumpiller kan også brukes mot forstoppelse, sier Susanne Gjedsted Bügel.
Myndighetene anbefaler at kvinner inntar minst 280 milligram magnesium om dagen, mens menn trenger mer enn 350 milligram.
Referanser:
A. Ascherio mfl: «A prospective study of nutritional factors and hypertension among US men», Circulation (1992), doi: 10.1161/01.CIR.86.5.1475
A. Ascherio mfl: «Prospective study of nutritional factors, blood pressure, and hypertension among US women», Hypertension (1996), doi: 10.1161/01.CIR.80.5.1320
S.C. Larsson og A. Wolk: «Magnesium intake and risk of type 2 diabetes: a meta-analysis», Journal of Internal Medicine (2007), doi: 10.1111/j.1365-2796.2007.01840.x
J.Y. Dong mfl: «Magnesium intake and risk of type 2 diabetes: meta-analysis of prospective cohort studies», Diabetes Care (2011), doi: 10.2337/dc11-0518
S.E. Chiuve mfl: «Dietary and plasma magnesium and risk of coronary heart disease among women», Journal of Internal Heart Association (2013), doi: 10.1161/JAHA.113.000114
E. Golan mfl: «Prophylactic magnesium for improving neurologic outcome after aneurysmal subarachnoid hemorrhage: systematic review and meta-analysis», Journal of Critical Care (2013), doi: 10.1016/j.jcrc.2012.07.001 Sammendrag
J.E. Sojka og C.M Weaver: «Magnesium supplementation and osteoporosis», Nutrition Reviews (1995), doi: 10.1111/j.1753-4887.1995.tb01505.x Sammendrag
K.A. Arsenault mfl: «Interventions for preventing post-operative atrial fibrillation in patients undergoing heart surgery», Cochrane Systematic Reviews Database (2013), doi: 10.1002/14651858.CD003611.pub3
S.D. McDonald mfl: «A systematic review of maternal and infant outcomes following magnesium sulfate for pre-eclampsia/eclampsia in real-world use», International Journal of Gynecology and Obstetrisks (2012), doi: 10.1016/j.ijgo.2012.01.028 Sammendrag
K.L Woods og S. Fletcher: «Long-term outcome after intravenous magnesium sulphate in suspected acute myocardial infarction: the second Leicester Intravenous Magnesium Intervention Trial (LIMIT-2)», The Lancet (1994), doi: 10.1016/S0140-6736(94)92024-9 Sammendrag
F. Wang mfl: «Oral magnesium oxide prophylaxis of frequent migrainous headache in children: a randomized, double-blind, placebo-controlled trial», Headache (2003), doi: 10.1046/j.1526-4610.2003.03102.x Sammendrag
D.K Cheuk mfl: «A meta-analysis on intravenous magnesium sulphate for treating acute asthma», Archives of Diseases in Childhood (2003), doi: 10.1136/adc.2004.050005
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
