. Med skolestart er det blitt en sterk økning i koronasmitte. Likevel blir få barn og unge alvorlig syke.
. Med skolestart er det blitt en sterk økning i koronasmitte. Likevel blir få barn og unge alvorlig syke.

Ny smitterekord:
Bør barn bruke munnbind?

Norske og amerikanske forskere er uenige om bruk av munnbind på skolen.

Tirsdag 31. august ble det satt nok en ny smitterekord i Norge, med 1796 nye smittetilfeller i løpet av ett døgn.

Det er antakelig den mer smittsomme deltavarianten av viruset som gjør at smitten nå øker så mye blant barn og unge. Også sommerferie og skolestart bidrar til spredningen.

Sommerferie + skolestart

– Mye av smitten som nå oppdages blant barn og unge har oppstått i sommerferien og deretter forsterket seg i skolene, sier Pål Surén. Han forsker på barns helse hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Viruset har i sommer spredt seg på leirskoler, fotballskoler og ved andre typiske sommeraktiviteter.

– I tillegg skjer det naturligvis en del smitte i sammenheng med at skolene nå åpner igjen.

Finner ingen effekt av å stenge skoler

Norske helsemyndigheter mener i likhet med amerikanske forskere at gjenåpningen av skoler og andre utdanningsinstitusjoner ikke er det store problemet.

– Med de gamle virusvariantene så vi sjelden store utbrudd på skoler. I flertallet av tilfellene hvor et barn hadde med seg koronaviruset inn på en skole, så smittet dette barnet ikke andre barn på skolen, sier Surén til forskning.no.

Han viser til en sammenligning som FHI har gjort av ulike skoler, kommuner og noen bydeler i Oslo der man satte i verk forskjellige slags tiltak samtidig

– Når kommuner, bydeler og skoler innførte rødt nivå i kombinasjon med omfattende kontaktreduserende tiltak ellers i samfunnet, så vi at smitten ble redusert.

– Men vi fant ingen tilleggseffekt av at skoler ble stengt og at det i stedet ble satt i verk hjemmeundervisning.

Koronatiltak på skoler

  • Vaksinering er det enkelttiltak som har klart størst effekt, også blant unge og kanskje også blant barn.
  • Amerikanske forskere oppfordrer til at så mye som mulig av skolens område tas i bruk, for å spre barn og unge mest mulig utover.
  • Smitten spres lettere i dårlig ventilerte rom der folk oppholder seg tett sammen over lang tid.
  • Samtidig er det viktig å huske at korona smitter klart mindre blant barn og unge, enn blant voksne.
  • Norske og amerikanske eksperter er uenige om munnbind er noen god ide for å stanse smitte blant barn og unge.

Kilder: FHI og The Conversation

Kombinasjon av tiltak har best effekt

Folkehelseinstituttet konkluderer med at en kombinasjon av tiltak, er det som har best effekt:

Tiltak som at man ikke samles for mange mennesker sosialt og at man holder en meters avstand .

Men å stenge skolene behøver altså ikke å være del av en slik tiltakspakke.

Vaksinering av barn og unge

I USA vaksineres nå barn fra 12 år og oppover.

I Norge vil helsemyndighetene og regjeringen tilby koronavaksine til 16- og 17-åringer (årskullene 2004 og 2005).

Det blir snart avgjort om også aldersgruppen 12-15 år (årskullene 2006-2009) skal tilbys vaksine i Norge.

– Blant barn under 12 år er smittsomheten såpass liten at vaksinering av denne gruppen sannsynligvis ikke er avgjørende for å få kontroll med pandemien, sier Surén.

USA og Norge helt uenige om munnbind

Amerikanske forskere skriver i denne studien i tidsskriftet Physics of Fluids at munnbind er et effektivt tiltak for å hindre smittespredning, også blant barn og unge på skoler.

Munnbind reduserer først og fremst risikoen for at viruset spres fra smittede personer til andre. Men de gir også den som bærer masken en viss beskyttelse.

Amerikanerne begrunner munnbind-oppfordringen med at mange smittede barn og unge kan være asymptomatiske, det vil si at de kan være smittet uten å ha symptomer på covid-19 sykdom. Da kan masker som hindrer smittespredning være særlig effektivt, viste en studie gjort i Nord-Carolina og publisert i tidsskriftet Pediatrics.

– Her er vi uenige, sier Surén til forskning.no.

Munnbind for barn og unge er ikke forskningsbasert

– Vi mener at det ikke er vist gjennom studier at den utstrakte bruken av masker blant barn og unge i USA har noen god effekt.

– Det er aldri gjort kontrollerte studier av munnbind-bruk hos barn og unge. Det er heller ikke gjort studier av om barn og unge bruker munnbind riktig.

FHI-forskeren minner igjen om at smittsomheten hos barn med korona er mye mindre enn blant voksne.

– Selv om munnbind kan ha effekt også hos barn, så vil denne effekten uansett være mye mindre enn blant voksne.

– Det er også sannsynlig at barn ofte vil bruke munnbind feil, og at hygienen vil være for dårlig, sier FHI-forskeren.

– I tillegg kommer at påbud om munnbindbruk er et veldig inngripende tiltak overfor barn. Det vil være ubehagelig for et barn å måtte gå med munnbind mye av dagen. Det hindrer også ikke-verbal kommunikasjon, som er svært viktig for barn.

Spre barn og unge utover når de er på skolen

Om en skole har egne spiserom, kan det være lurt om bare en begrenset del av de unge benytter disse samtidig. Da er det bedre om en del heller spiser i klasserommene eller andre steder på skolen, oppfordrer epidemiologen Brandon Guthrie ved Universitetet i Washington i en artikkel i nettidsskriftet The Conversation.

Ventilasjon har også vist seg viktig i sammenheng med spredning av koronaviruset. Smittes spres lettere i dårlig ventilerte rom der mennesker sitter samlet over lengre tid.

Men norske helsemyndigheter mener altså at skoler og utdanningsinstitusjoner ikke er hovedårsaken til smittespredning blant barn og unge. Her viser de til internasjonale studier.

Den allerede nevnte studien fra Nord-Carolina bekreftet også at bare en mindre del av smitten blant barn kan føres tilbake til skolen hvor disse barna går.

Da elevene ved Kuben yrkesarena og videregående skole i Oslo vendte tilbake etter sommerferien, ble de møtt av skoleledelsen som oppfordret til munnbind-bruk.
Da elevene ved Kuben yrkesarena og videregående skole i Oslo vendte tilbake etter sommerferien, ble de møtt av skoleledelsen som oppfordret til munnbind-bruk.

Heller ikke karantene fungerer for barn

Pål Surén hos Folkehelseinstituttet har også merket seg en studie fra i sommer om karantenetiltak for barn:

– Studien sammenlignet barn som ble satt i karantene etter at det var blitt oppdaget koronasmitte på skolen deres, med barn i samme situasjon som i stedet fikk gå på skolen og ble testet jevnlig.

I begge tilfellene var risikoen for at barna ble smittet så liten som 1,5-1,6 prosent.

– Det var altså ingen spesielle fordeler med å sette barna i karantene, framfor å la dem gå på skolen og teste dem.

Få barn og unge er blitt alvorlig syke

Få norske barn og unge har fått alvorlig covid-19 sykdom, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI).

FHI har hentet inn tall og kunnskap som forteller om hvilken risiko koronaviruset utgjør for barn og unge. Denne kunnskapen er blitt samlet i den vitenskapelige artikkelen «Risk factors for SARS-CoV-2 infection and hospitalisation in children and adolescents in Norway: A nationwide population-based study».

– Antall personer i husholdningen, trangboddhet, lav husholdningsinntekt og geografisk bosted på Østlandet (Oslo og Viken) øker risiko for å bli smittet, sier Ketil Størdal ifølge FHI. Han er professor i barnesykdommer og hovedforsker bak studien.

Denne norske studien, som ennå ikke er fagfellevurdert og publisert i et internasjonalt tidsskrift, skiller tydeligere enn tidligere studier på risiko for smitte og risiko for alvorlig sykdom, mener Størdal.

– Våre analyser viser at faktorer som påvirker risiko for smitte og risiko for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse er ganske ulike. Dette er viktig informasjon som kan hjelpe oss å vurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendige også i tiden fremover.

Få barn og unge har hatt behov for behandling på sykehus i Norge.

Men det er noe økt risiko for de som har komplekse nevrologiske sykdommer og medfødte syndromer, nedsatt immunforsvar på grunn av alvorlig sykdom eller behandling eller hjerte/lungesykdom.

Barn under 1 år blir oftere innlagt

I tillegg ser forskerne at barn under 1 år oftere blir innlagt enn andre aldersgrupper.

– Dette er typisk for mange infeksjoner hos barn, der vi ser at de minste barna oftere legges inn fordi de kan bli mer alvorlig syke, sier Størdal.

Når de minste barna oftere legges inn, har det også sammenheng med at helsepersonell kan være mer usikre på hvordan infeksjonen utvikler seg hos denne aldersgruppen.

Kilder:

The Conversation: «Schools can reopen safely – an epidemiologist describes what works and what’s not worth the effort», artikkel av Brandon Guthrie, forsker ved Universitetet I Washongton.

FHI: «Få norske barn og unge har fått alvorlig covid-19 sykdom», artikkel publisert 12. juni 2021.08.27

T. Doyle m.fl: «COVID-19 in Primary and Secondary School Settings During the First Semester of School Reopening — Florida, August–December 2020», CDC, 26. Mars 2021.

Endret 01. 09. 2021: Saken er oppdatert med nye smittetall og ny tittel.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS