forskning.no har nå daglig 150 000 lesere innom på jakt etter kunnskap om koronapandemien.

– Det er helt tydelig at folk er sulteforet på god informasjon om viruset, sier Bjørn Ivar Kruke som forsker på krisehåndtering ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Informasjon er kritisk

I en krisesituasjon er kommunikasjon kanskje det aller viktigste. Det vet forskere som har hatt mulighet til å studere alt fra epidemier til orkaner.

– Informasjon er helt kritisk i samtlige kriser vi har studert, sier Kruke.

– Samtidig er krisekommunikasjon kanskje det aller vanskeligste for myndighetene å håndtere når det oppstår en krise.

Stikkordene han minner om er presis og tydelig informasjon. Som kommer til rett tid.

Folk bombarderes

Når så mange mennesker ringer 113 for å få kunnskap om koronaviruset at de blokkerer nødnummeret, så er det helt tydelig at folk ikke har fått den informasjonen de behøver, påpeker Kruke.

– I Norge har folk stor tillit til myndighetene. Det gjør at myndighetene har god mulighet for å styre informasjonsstrømmen og gi folk riktig informasjon.

– Problemet nå er at folk bombarderes med informasjon. Samtidig opplever de å få for lite informasjon.

Får i tillegg folk informasjon på et tidspunkt der de ikke har bruk for den, så overser de den.

– Derfor må myndighetene prøve å bryte gjennom i informasjonsstrømmen og fortelle befolkningen det den behøver å vite. Det kan de gjøre gjennom redaktørstyrte medier, oppfordrer førsteamanuensisen ved UiS.

Har ikke opplevd noe lignende

Odd Einar Olsen forsker også på krisehåndtering ved Universitetet i Stavanger.

– Nå må folk få klare beskjeder, er hans oppfordring til myndighetene.

– Det handler ikke dommedagsprofetier eller å skremme folk. Det handler om å gi presise beskjeder.

Framfor alt mener Olsen at det må gis presise beskjeder til alle dem i kommunene og helsevesenet som skal iverksette tiltak. Dette er stort sett folk som aldri har opplevd noe som ligner på koronapandemien.

Disse personene må få vite så klart som mulig hva de skal gjøre, oppfordrer Olsen.

Anbefaler sosiale medier

Professoren ved UiS har selv jobbet med krisehåndtering ved koleraepidemier og sett hvor viktig kriseinformasjon er for folk. Han vet at mennesker i en krisesituasjon raskt får en følelse av at de ikke mottar den informasjonen de behøver.

– Når folk er i en kritisk situasjon, så etterspør de sterkt informasjon.

Samtidig er Olsen i tvil om det er riktig av myndighetene å prioritere å drive helseinformasjon gjennom for eksempel nettsidene til Folkehelseinstituttet eller til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Jeg anbefaler myndighetene å heller bruke sosiale medier.

– Erfaring fra krisesituasjoner rundt i verden har vist at dette fungerer godt. Kriseledelsen kan bruke sosiale medier både til å spre informasjon og til å fiske etter eller få bekreftet informasjon fra folk.

– Tidligere hadde folk mest tillit til NRK og lokalavisene i krisesituasjoner. Men det nytter ikke lenger. Det er store grupper i samfunnet du ikke treffer med disse mediene og som nå i stedet bruker sosiale medier.

Hva om folk går lei?

Odd Einar Olsen peker også på at myndighetene kan bli stående overfor et dilemma i ukene og månedene som kommer.

– De fleste som blir syke av koronaviruet vil jo bare få lettere sykdom. Det betyr at vi må være forsiktige med å male opp for sterke bilder av det som skjer og dermed skremme folk unødig.

– Samtidig så blir ikke risikoen for eldre og personer med alvorlige kroniske sykdommer noe mindre.

– Derfor handler det om å overbevise folk om risikoen knyttet til viruset, samtidig som vi opprettholder tilliten til informasjonen som kommer fra myndighetene.

Olsen mener for øvrig at myndighetene så langt har gjort en god jobb med å kommunisere selve risikoen knyttet til koronaviruset. Han har fått med seg at regjeringen og helsemyndighetene har fått mye pes for ikke å ta trusselen fra Covid-19 alvorlig nok.

Men kriseforskeren i Stavanger mener at myndighetene har gjort en god jobb med å kommunisere selve risikoen ved virusspredningen, ut fra det omfanget den virkelig har hatt til enhver tid. De har unngått å skremme folk.