Hver mandag kveld denne høsten har opptil 600 000 nordmenn fulgt med på tv-serien Broen 2. Den tiende og siste episoden endte med at de to hovedpersonene fikk stoppet et utbrudd av et luftbåret virus ved et klimatoppmøte i København.

Men hele opplegget var nokså søkt, mener Allan Randrup Thomsen, som er professor ved Københavns Universitet.

– Serien gir en svak gjenklang av noe som er riktig, og så er det en masse tullball, sier han - og oppgir fem grunner til det.

1. Virus er ikke synlige i mikroskop

Den første kollisjonen med virkeligheten oppstår når Saga Norén fra Landskrim Malmö besøker en rettsmedisiner som har oppdaget det farlige viruset, og han viser henne restene av viruset i et mikroskop.

– Det er fullstendig urealistisk. Virus er for små til å se i et mikroskop. Til nøds kunne hun ha sett celleforandringer viruset har ført til, forklarer Thomsen.

2. Virus blir oppløst

Det blir funnet rester av virus i et lik som har vært utsatt for eksperimenter, og som deretter har ligget i etsende lut over lengre tid.

– Det vil gå noe tid før liket er fullstendig oppløst, men selv før luten har trengt inn i kroppen, er det ikke realistisk at de finner rester av viruset, fordi vevet går i oppløsning av seg selv.

- I prinsippet kunne man kanskje ha funnet noe intakt vev til en biopsi etter en times tid, men om liket har ligget lengre i lut, vil det være umulig å finne viruset, forklarer Thomsen.

3. Urealistisk virus

Ifølge rettsmedisineren i Broen 2 fungerer viruset ved at det trenger gjennom cellemembranen og inn til de røde blodlegemene. Der reagerer det med hemoglobinet og muterer. Viruset i sin nye form angriper celleskjelettet og får cellen til å vokse. Deretter angriper det de indre organene.

Resultatet er en raskt økende hoste. Deretter begynner man å blø, først ut av kroppsåpninger, ører, nese og munn, før man dør av indre blødninger. Men det er ikke mulig, ifølge Thomsen:

– Viruset skulle angivelig formere seg i de røde blodlegemene, men disse har ikke ribosomer, som nesten alt liv trenger for å lage sine egne proteiner. Det gjelder også for virus, forklarer han.

Dessuten skal viruset ha mutert på en helt bestemt måte. Men en mutasjon er en tilfeldig prosess, forteller Thomsen.

Det at viruset skulle angripe celleskjelettet, er også helt ute av kontakt med virkeligheten.

– Noen virus fungerer slik, men det vil ikke gjøre at cellen vokser, slik for eksempel kreftceller gjør. Det vil ikke kunne skje i de røde blodlegemene, for de ikke kan vokse eller dele seg.

4. Oppdiktet smittemønster

I Broen 2 er ikke det dødelige viruset smittsomt før det muterer inne i verten sin, som selv ikke er synlig påvirket.

Det er først når blodet begynner å strømme ut av nese, øre og munn at andre må holde seg langt unna. Da forvandler verten seg til en tikkende biologisk bombe fordi viruset blir luftbåret når det kommer i kontakt med luft.

Men det er også rent oppspinn at viruset ikke skulle være skadelig før det muterer inne i cellen. Med den teknologi vi har i dag kan man kan ikke styre en mutasjonsprosess. Og selv om sykdommen vil ha en inkubasjonstid hvor den ikke gir symptomer, er et virus også skadelig i denne perioden.

At viruset skulle bli luftbåret når blodet kommer i kontakt med luft, gir heller ikke mening. Noen virus gir slike blødningsforstyrrelser, men det er av andre årsaker enn det som fortelles i Broen 2.

– De hindrer at blodet størkner, og slike sykdommer smitter normalt bare hvis man befinner seg svært tett på den smittede. Slike virus vil normalt ikke blir luftbårne sånn som for eksempel influensa er, forteller Thomsen.

5. Dør for raskt

Sist, men ikke minst er det utenkelig at en smittet person vil dø så raskt som det er tilfellet i Broen 2.

– Man kjenner til noen virusinfeksjoner hos dyr hvor dyrene kan dø svært raskt, innenfor noen dager, men det er svært atypisk, sier Thomsen, som konkluderer.

– Viruset i Broen 2 vil ikke være ideelt til biologisk krigføring. Seriens fremstilling er en god blanding av noe som er mulig, noe som ikke er mulig, og noe som kanskje vil være mulig i fremtiden - men heldigvis ikke med dagens teknologi.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.