Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En stor del av den arktiske befolkningen har vært rammet av hepatitt B. Men av en eller annen grunn blir de færreste syke av dette viruset. Men noen blir svært alvorlig syke, så man forsøker å begrense smitten. (Foto: Colourbox)
Hepatitt B-virus er svært utbredt blant den eskimoiske befolkningen i Alaska, Canada og på Grønland. En betydelig del av befolkningen har vært smittet, men av en eller annen grunn er det få som blir virkelig syke.
Dette har vært en gåte i mange år, men forskere fra Statens Serum institut i Danmark har kanskje kommet på sporet av en forklaring.
– Den eskimoiske befolkningen er kommet til Arktis gjennom folkevandringer fra Asia for mange tusen år siden. Det er visse holdepunkter for at en spesiell undertype av hepatitt B-viruset har blitt ført til området gjennom folkevandringene, sier seniorforsker Anders Koch.
Kan føre til skrumplever og leverkreft
Hepatitt B-virus smitter gjennom blod og sex samt fra mor til barn. Blir man smittet, kan man utvikle leverbetennelse, noe som kan gi gul hud, vekttap og problemer med appetitten. En blodprøve kan avsløre sykdommen.
På sikt kan man få skrumplever og leverkreft, og siden viruset er utbredt i hele verden, er kreft i leveren en svært vanlig kreftform.
På 1970-tallet oppdaget man at viruset er «endemisk» i eskimobefolkninger, noe som vil si at viruset er vidt utbredt. Omkring 50 prosent av den voksne befolkningen på Grønland har møtt viruset på ett eller annet tidspunkt i livet deres, og omkring syv prosent er kronisk smittet.
Dette er et problem fordi de kan bli syke på sikt. Viruset deler seg nemlig i leveren, slik at man med tiden kan få sykdomsutbrudd. Og selv om man ikke selv merker noe til viruset, kan man smitte andre.
– Men det er noe merkelig ved hepatitten i de arktiske områdene, nemlig at det høye antallet smittede ikke fører til et stort antall sykdomstilfeller. I Alaska er det derimot flere sykdomstilfeller en forventet. Og det er merkelig siden forholdene er relativt like, sier Malene Børresen, som også har vært med på studien.
Hepatitt har mange avarter
Forskergruppen ville finne en forklaring, og en nærliggende tanke var at det var ulike varianter av viruset. Hepatitt finnes nemlig i åtte ulike varianter, med navn fra bokstavene A til H.
Flere undertyper er utbredt i den arktiske befolkningen. Denne ene er undertype B. Som om det ikke var komplisert nok, er det flere varianter av hver undertype. Det er for eksempel fem varianter av B-typen (fra B1 til B5).
– Sammen med av kanadiske og japanske forskergrupper har vi isolert en hittil ukjent sjette undertype av B-typen, som vi har kalt B6, sier Anders Koch.
Den ligner ganske mye på B1, som er utbredt i Japan, og den er kjent for å være mildere enn de andre.
Kan komme fra Asia
Funnet av den nye undertypen har fått forskerne til å vurdere om B6 og B1 har et felles opphav. Det kunne være en forklaring på at man ikke får så mye skrumplever og leverkreft på Grønland.
Den danske forskergruppen forestiller seg at en stamfar til B1 og B6 kan ha fulgt utvandringsbølger fra Asia til både Arktis og Japan. Den arktiske undertypen har videreutviklet seg til B6 og den japanske til B1. De to undertypene har fremdeles mye til felles.
– Funnene våre, kombinert med vår lille teori, kan forklare hvorfor Arktis på dette området er noe helt for seg selv, avslutter Malene Børresen.
