Undersøkelsene av H1N1-viruset er publisert i tidsskriftet Science, og noen av Europas antatt beste matematiske modellerere har vært i sving.

Forskere fra blant annet Imperial College London har brukt data helt til slutten av april i år i vurderingen av H1N1-viruset.

Verdens helseorganisasjon og offentlige helseforetak i Mexico har også medvirket på studien.

- Fortsatt grunn til bekymring

- Hittil har viruset fulgt et mønster som minner svært mye om influensapandemien i 1957 (Asiasyken, red. anm.), både hva angår antall smittede mennesker, og andelen av potensiell dødelighet som vi har sett.

Det sier professor Neil Ferguson, medforfatter på studien, i et presseskriv fra Imperial College London. Ferguson er hjemmehørende ved MRC Centre for Outbreak Analysis and Modelling.

- Det vi er vitne til er ikke noen vanlig sesonginfluensa, og det er fortsatt grunn til bekymring.

- Men, dette første bildet vi har tegnet, antyder at H1N1-viruset verken er så dødelig eller smitter så lett som viruset som forårsaket Spanskesyken, fortsetter professoren.

Viss grad av immunitet? 

Forskerne har kommet opp med flere interessante funn. I landsbyen La Gloria (Mexico) hadde barn dobbelt så stor sannsynlighet for smitte som voksne.

61 prosent av de under 15 år ble smittet, mens andelen var 29 for resten.

Forskerne mener dette funnet antyder at en del voksne til en viss grad kan ha noe immunitet mot infeksjonen.

En forklaring kan være at de som har levd en stund, har vært utsatt for flere influensavirus, og dermed har økt sjanse for å ha støtt på en virusvariant som ligner.

Men, funnet kan rett og slett også bety at barn er mer utsatt fordi de leker tettere sammen enn (de fleste) voksne, for eksempel på skolen, påpeker forskerne.

- USA-bilde i Europa

Overlege og epidemiolog Bjørn G. Iversen ved folkehelseinstituttet sier til forskning.no at han tror vi ikke vil se like mange dødsfall i USA og Europa som i Mexico.

- Jeg regner med at vi vil se et USA-bilde i Europa, og det vil bare være snakk om uker før situasjonen er tilsvarende den i USA, sier Iversen til forskning.no.

Tall fra Centers for Disease Control and Prevention viste mandag at USA hadde 2600 personer registert smittet, og tre personer er døde av sykdommen.

At internasjonalt anerkjente forskere trekker sammenligninger mellom Asiasyken og  Influensa A-viruset, gjør at situasjonen umiddelbart høres dramatisk ut.

- Ikke hvis man sammenligner med en vanlig influensasesong i Norge, der minst 1000 mennesker mister livet av totalen på rundt 250 000 smittede, påpeker Iversen:

- En dødelighet på 0,4 prosent er omtrent det samme som ved norsk sesonginfluensa.

Forskerne bak den nye studien i Science påpeker dessuten at helsevesenet har forbedret seg kraftig i de fleste land siden Asiasyken på 1950-tallet, og at og verden er bedre forberedt enn den gang.

- Tyder på spredning til alle

Skal vi tro de nye resultatene, er det lite sannsynlig at viruset vil dø ut av seg selv, i hvert fall ikke i dagens innpakning.

For hver person som smittes, er det sannsynlig at ett sted mellom 1,2 og 1,6 andre personer i snitt får sykdommen.

- Hvis reproduksjonsraten er under 1 vil utbruddet dø ut, er det over 1, vil det øke. Et gjennomsnittsestimat på omtrent 1,4 er ikke veldig høyt, men tyder på at sykdommen vil bre seg til alle samfunn der det kan få innpass.

- WHO har sagt at vi ikke kan stanse utbruddet, men at vi nå jobbe for å begrense det mest mulig, påpeker Iversen.

Reproduksjonsrate på 1,2-1,6 anses som høyt sammenlignet med vanlig sesonginfluensa.

Likevel, en slik spredningshastighet er lavere enn forventet for pandemisk influensa, mener forskerne, ifølge presseskrivet fra Imperial College London.

Spent på høsten

Influensapandemier som nevnte Asiasyken og Spanskesyken har kommet i bølger.

En mild introduksjon er ingen garanti mot pandemi. Derfor knyttes det spenning til hva som vil skje til høsten, når det også så smått stunder mot sesonginfluensa-tid.

- Dette (Influensa A) er et ustabilt virus, som kan endre seg, det har ikke funnet formen ennå. Vi er spesielt spent på hva som vil skje over sommeren med viruset, det vet vi egentlig ingenting om nå, medgir Iversen.

Situasjonen hittil og per i dag, med den nye rapporten i fanget, er det lettere å si noe om:

- Det jeg tenker, er at dette vil utvikle seg som et stort sesonginfluensautbrudd. Vi må selvsagt ta forbehold her, men det kan se ut som om det blir et slikt utbrudd.

- Den nye studien passer godt med det bildet vi i Norge har har dannet oss, men som vi ikke har turt å si så høyt, siden det har vært sparsomt med tilgjengelige håndfaste data, sier Iversen.

0,4 prosent det mest sannsynlige

De første rapportene fra Mexico kunne på et langt mer alvorlig scenario – allerede fra begynnelsen av.

- Men mange sykdomstilfeller er skrellet vekk der, noen av de alvorligste var heller ikke influensa, og det oppdages etter hvert mange milde tilfeller. Så det meksikanske bildet er blitt mer likt det i resten av verden, sier Iversen.

Forskernes antatt sikreste estimat viser altså at viruset dreper fire av 1000 mennesker som er blitt smittet av viruset – i Mexico. I andre deler av verden er det foreløpig kun USA og Canada som har opplevd dødsfall som følge av H1N1-viruset.

Mulig start 15. februar

Forskerne antar at epidemien begynte i Mexico 15. februar 2009. Dataene antyder at 23 000 meksikanere var smittet i slutten av april, og at 91 personer var døde som et resultat av infeksjonen.

Likevel; det understrekes at tallene er usikre, for eksempel kan mange milde sykdomsforløp ha passert utenfor rapporteringsveiene.

Usikkerheten rundt antall smittede gjør at heller ikke dødsraten på 0,4 prosent (4 dødsfall per 1000) kan støpes helt fast i betongen.

Forskerne sier at dødsraten vil befinne seg et sted mellom 0,3 prosent og 1,5 prosent, men at 0,4 prosent er det mest sannsynlige per nå, ut fra de data og kunnskap som foreligger.

Referanse: 

Pandemic Potential of a Strain of Influenza A (H1N1) : Early Findings
Christophe Fraser, et al. Science Express, 11. mai 2009, DOI: 10.1126/science.1176062