Biologisk krigføring er bruk av levende organismer som våpen (bakteriekrig), særlig ved hjelp av mikroorganismer (virus, bakterier, sopp), men også skadeinsekter, for eksempel koloradobiller.

Hensikten med biologiske krigføring er å fremkalle epidemier og forgiftninger. I 1972 ble det inngått avtale mellom supermaktene mot fremstilling av biologiske våpen.

Typer av biologiske våpen

Vi har allerede nevnt miltbrann som en mulighet for biologiske angrep. Blant mange andre kandidater kan vi nevne kopper, ebola, pest, marburg og tularemia.

Miltbrann

Miltbrann (anthrax) forårsakes av en bakterie. Den gir en ondartet infeksjonssykdom som kan angripe alle mennesker, husdyr og forskjellige villdyr, deriblant fugler og fisk.

Miltbrannbakterien smitter lett og er ofte dødelig hvis den inhaleres. Smitte fra menneske til menneske er ekstremt usannsynlig, hvis det skjer i det hele tatt. Derfor er det ingen grunn til å være redd for smittede. Det finnes en vaksine, men den har dårlig virkning og mange bivirkninger.

Kommer bakteriene i kontakt med luft, danner de hardføre sporer som tåler både vanlige desinfeksjonsmidler og koking uten å bli uskadeliggjort.

Symptomene hos mennesker kan først ligne en forkjølelse. Siden kan en få alvorlig pustebesvær og sjokk. Tidlig behandling med antibiotika har god effekt.

Siste gang et menneske fikk miltbrann i Norge var på 1930-tallet. Man gjør forsøk på å bruke miltbrannbakterier i kampen mot kreft.

Sykdommen miltbrann er kjent fra langt tilbake. Den femte landeplagen i Egypt, beskrevet i 2. Mosebok, antas å ha vært miltbrann hos storfe og annen buskap.

Kopper

Kopper er svært smittefarlig. Sykdommen er dødelig i 20-60 prosent av tilfellene. Det er den eneste sykdommen som ble erklært utryddet (omkring 1980), men det finnes virus i russiske og amerikanske laboratorier. Man frykter at det også finnes koppevirus på avveie.

Botulisme

Botulisme forårsakes av en bakterie som finnes naturlig i jord og mudder, og som produserer en gift. Denne giften er en av de dødeligste giftene som finnes. Det har vært beregnet at ett milligram renset botulintoksin skal være nok til å ta livet av tre millioner marsvin.

Giften forårsaker lammelse av øyemusklene, tørrhet i munnen, svelgebesvær og talebesvær. Oppkast og synsforstyrrelser kan også opptre. I alvorlige tilfeller medfører den paralysering og åndedrettskollaps som kan føre til døden. Man kan bruke nøytraliserende antitoksin som motgift.

Ebola

Ebola er en hemoragisk feber eller blødningsfeber. Sykdommen forårsakes av et virus som er ekstremt dødelig, og som heller ikke har noen kur.

Hemarogiske febersykdommer karakteriseres ved at en så brått blir syk. Andre vanlige trekk er blant annet feber, hodepine og vondt i ryggen. Siden kommer voldsomme blødninger fra kroppens åpninger.

Arbeidet med en vaksine mot ebolaviruset er nå kommet ganske langt, og det finnes lovende vaksiner under utprøving.

Noen forskere mener at Svartedauden ikke var noen pest, men derimot en ebolalignende epidemi.

Pest

Pestbakterien er svært smittsom. Den forårsaker en type lungebetennelse, og kan være dødelig. Tradisjonelt har man oppfattet Svartedauden som en pestepidemi.

Pest opptrer i to former. Byllepest skyldes infeksjon fra loppestikk, og begynner med kuldegysninger, brekninger og hodepine. Siden blir det hevelse i lymfeknutene som utvikler seg til byller, og hjertet svekkes.

Lungepest skyldes dråpeinfeksjon, og er den som er egnet for biologisk krigføring. Lungepest begynner som lungebetennelse. Denne utvikler seg, og kan forårsake septisk sjokk. Huden blir blåfarget. Dette ga Svartedauden sitt navn.

Det finnes ingen vaksine. Tidlig behandling med antibiotika er svært viktig.

Den siste norske epidemien var i 1654 da en tredel av Christianias befolkning døde. Den siste alvorlige pestpandemi startet i Kina, nådde Hong Kong 1894, Indias havnebyer 1896, byene ved La Plata 1899 og San Francisco 1900.

I dag finnes pest i en rekke asiatiske land, samt i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika.

Marburg

Marburg er en hemoragisk feber og forårsakes av et virus. Viruset ble først isolert i Marburg i 1967, og denne smitten stammet fra ugandiske aper.

Viruset er i slekt med ebolaviruset. Feberen er ekstremt dødelig, og det finnes ingen kur.

Tularemia

Tularemia er en bakterie som forårsaker ikke-dødelige, men svært hemmende sykdommer. Sykdommen kalles tularemi eller harepest. Den kan gi vekttap, feber, hodepine og ofte lungebetennelse. En mild variant av bakterien som overføres via gnagere er ikke uvanlig i Nord-Norge.

Biologiske våpen ikke noe helt nytt

I gamle dager visste man ikke akkurat hva det var som forårsaket de forskjellige sykdommene, men man mente at stanken fra råtnende kropper kunne forårsake sykdom. Så når en brukte lik som ammunisjon, var det uten tvil i håp om å spre sykdom hos motparten.

Nord i dagens Frankrike, ved Hainault, ble et slott beleiret i 1340. Angriperne brukte katapult for å kaste de døde kroppene til hester og andre dyr over muren.

Forsvarerne rapporterte at “stanken og luften var så avskyelig at de ikke lenge kunne holde ut”. Derfor forhandlet de fram en våpenstillstand.

Krim 1346

Mer kjent er tilfellet fra tartarenes beleiring av Kaffa ved Svartehavet i 1346. Sykdom brøt ut hos tartarene, og de måtte gi opp beleiringen. Før de dro, ville de dele sykdommen med de beleirede.

De parterte likene sine, og brukte så katapulter for å slenge de bloddryppende kroppene over murene. Det virket bedre enn de kunne ha drømt om.

Reisende og kjøpmenn som dro fra Kaffa tok med sykdommen til Italia i første omgang. For dette var trolig hvordan Svartedauden ble brakt til Europa.

Böhmen 1422

Ved Karlstein kastet angriperne råtnende lik over murene. De forsøkte seg også med å kaste dyregjødsel for å spre sykdom. Forsvarerne ga seg likevel ikke, og beleiringen ble oppgitt etter fem måneder.

Britene i Nordamerika inokulerte sine egne tropper mot kopper. Et beryktet og godt dokumentert tilfelle av bruk av biologiske våpen skjedde i 1763 ved Fort Pitt i Pennsylvania. General Amherst beordret at tepper og lommetørklær fra koppesmittede skulle gis til indianere ved fredsforhandlingene.

Også under uavhengighetskrigen forsøkte britene trolig å smitte opprørstyrkene med kopper, både i Boston og i Quebec.

Første verdenskrig

På denne tiden hadde vitenskapen forstått mer om hvordan sykdom smitter gjennom bakterier og virus. Tyske vitenskapsmenn og militære forsøkte å bruke denne kunnskapen til å spre blant annet miltbrann (anthrax). Det gjorde de i Romania, USA, Spania og faktisk også i Norge.

Vinteren 1917 ble baron Otto Karl Robert von Rosen, en svensk-tysk-finsk aristokrat, utnyttet av tyskerne til å anvende miltbrann-sporer i et sabotasjeforsøk i Finmark.

Sporene var angivelig ment å sabotere grensehandelen mellom Skibotn og finskegrensa med bruk av miltbrann mot hester og reinsdyr.

De glasstubene med miltbrann-infiserte sukkerbiter han hadde med seg ble analysert på 1990-tallet. Sporene var fremdeles i live.

Geneve 1925

Geneveprotokollen i 1925 forbød bruk av biologiske og kjemiske våpen. Imidlertid var det ingenting i veien med forskning på og utvikling av slike våpen.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig prøvde japanerne ut dødeligheten av en rekke sykdommer i Mandsjuria fra 1936. Det gjaldt blant annet miltbrann, salmonella og pest.

Japanerne forgiftet brønner og delte ut infisert mat. De klarte imidlertid ikke å lage bomber som kunne spre sykdommene.

Etter krigen klarte en del av de impliserte å forhandle seg frem til å slippe etterforskning mot å dele sin kunnskap med de amerikanske styrkene.

Den kalde krigen

Under den kalde krigen pågikk det utstrakt forskning på biologiske våpen både i USA og Sovjet. I 1969 avsluttet president Richard Nixon amerikanernes forskningsprogram, og han beordret også lagrede våpen destruert.

USA og mer enn 100 andre land undertegnet en FN-konvensjon i 1972, som forbød også lagrede våpen. Kun forskning i defensivt øyemed ble tillatt. Det er selvfølgelig vanskelig å skille offensiv og defensiv forskning, og konvensjonen kom ikke heller ikke med noen måter man kunne håndheve avtalen på.

Sovjet

Sovjet begynte på denne tiden å forske på biologiske våpen i stor skala. Programmet involverte titusener av spesialister. De fremstilte forskjellige typer, blant annet nok botulintoksin til å drepe Jordens befolkning tre ganger. Ved en ulykke i Sverdlovsk i 1979 skal minst 66 personer ha dødd av å ha inhalert anthraxsporer.

Spesialistene fra disse programmene mistet etter hvert jobbene sine mens programmet ble trappet ned og Sovjet oppløst. Disse nå dels arbeidsledige spesialistene ble selvfølgelig en risiko. De kunne komme til å selge sine kunnskaper til høystbydende om de selv var interessert.

Irak og sekter

Irak utviklet biologiske våpen. I 1991 hadde de blant annet anthrax og botulintoksin. FN ødela restene av Iraks offensive biologiske våpen i 1996.

Siden ble Irak igjen beskyldt for å ha utviklet masseødeleggelsesvåpen inkludert biologiske våpen. Etter invasjonen i 2003 er det imidlertid ennå ikke funnet slike biologiske våpen.

I 1984 spredte tilhengere av Bagwan Shree Rajneesh salmonella i Oregon for å forhindre folk i å delta i et valg.

I 1995 angrep sekten Aum Shinriko undergrunnsbanen i Tokyo med saringass. 12 mennesker døde og 4000 ble skadet, til tross for at angrepet skal ha vært utrolig amatørmessig utført. Denne sekten hadde også enkle biologiske våpen. Det inkluderte miltbrann og botulisme.

En uke etter angrepene 11. september 2001 ble en rekke brev med miltbrann-infisert materiale mottatt i USA. Ved nyttår det året hadde 18 personer blitt smittet av miltbrann, og fem av disse hadde dødd.