Det skjer hver vinter. RS-viruset kommer som epidemier og varer som regel fra desember til april. Før fylte to år har nesten alle barn blitt smittet av dette viruset som fører til akutt bronkiolitt hos cirka 10 til 20 prosent av barna. 

Pusten blir gjerne tung og pipende, hosten produserer mye slim, barnet blir fort trett og mangler matlyst. Hos enkelte barn blir pustebesværet så alvorlig at de må legges inn på sykehus for intensiv behandling. To til tre prosent av alle barn i den vestlige verden blir innlagt på sykehus med denne tilstanden i løpet av første leveår. 

Bare til Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål, blir mellom 400 og 500 spedbarn hvert år henvist med akutt bronkiolitt.

Adrenalin en gang i timen

Disse barna har tradisjonelt blitt behandlet med adrenalin så ofte som en gang i timen. Adrenalin er en såkalt bronkodilator som trekkes ned i luftveiene og binder seg til bronkienes glatte muskelceller.

Det som da skjer, er at musklene slapper mer av, slimhinnehevelsene blir mindre og mengden slim blir redusert. Dette gjør det lettere å puste.

I 2013 kom resultatene fra en norsk studie som viste at saltvann er like bra som adrenalin i behandlingen av spedbarn med akutt bronkiolitt. Dette førte til at retningslinjene for behandling av disse barna ble endret. Nå skulle legene avstå fra å behandle med adrenalin.

Behandlingen av barn med akutt bronkiolitt skal være såkalt støttende. Det vil si i form av oksygen væske- og ernæringstilskudd og hjelp til å puste.

Fortsatt behandling med adrenalin

Men studier fra utlandet viser at halvparten av RS-pasientene fortsatt blir behandlet med adrenalin.

– Vi vet at behandlingen også er ganske mye brukt ved norske sykehus, sier lege og forsker Håvard O. Skjerven ved Oslo universitetssykehus. 

En av grunnene til at adrenalin fortsatt benyttes, er at mange leger har tro på at de barna som er i ferd med å utvikle astma eller atopisk sykdom, kan ha nytte av inhalasjon med adrenalin, ifølge Skjerven.

Siden bronkodilatorer er effektive hos barn med astma, har disse medisinene, inkludert adrenalin, blitt tatt i bruk også hos spedbarn som er tette i pusten, men som ikke har astma.

Delte barna inn i undergrupper

Skjerven er en av forskerne bak en ny studie som har fulgt opp den fra 2013. 

De norske forskerne ønsket å finne svar på om undergrupper av pasientene fra den opprinnelige studien, virkelig kunne ha effekt av adrenalinbehandlingen.

Derfor fulgte de opp barna da de nådde to års alder. Studien inkluderte 294 av de 404 barna som inngikk i 2013-studien. Disse gjennomgikk blant annet klinisk undersøkelse og allergitest.

Først gjennomførte alle barna prikktest, forskerne intervjuet foreldrene og undersøkte barna med tanke på eksem. Deretter ble barna delt inn i grupper avhengig av utfall av undersøkelsene.

Overraskende funn

Undersøkelsene viste at hos gruppen som hadde hatt tilbakevendende episoder med tetthet i brystet, var det ingen forskjell i antall liggedøgn på sykehus hos de som hadde fått adrenalin, sammenlignet med dem som fikk saltvannsinhalasjon.

Men fant forskerne derimot ut at barna som hadde allergi, atopisk eksem eller flere episoder med tetthet i brystet ved toårsalder, lå lenger på sykehus dersom de fikk adrenalin.

Hos den gruppen som ble regnet som friske, var imidlertid behandling med adrenalin forbundet med kortere liggetid på sykehus.

Forskerne konkluderer derfor med at selv ikke der legen vurderer at barn er i ferd med å utvikle allergi, eksem eller astma, skal det gis adrenalin. Denne studien støtter opp under et viktig prinsipp, nemlig målet om å foreta færrest mulig inngrep hos akutt syke spedbarn.

– Noen ganger er det bedre å la være å medisinere. Vi må tørre å gjøre mindre, avslutter Håvard Ove Skjerven.

Referanse: 

 Håvard O. Skjerven, mfl. Allergic diseases and the effect of inhaled epinephrine in children with acute bronchiolitis: follow-up from the randomised, controlled, double-blind, Bronchiolitis ALL trial, The Lancet Respiratory Medicine, 3. September 2015. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S2213-2600(15)00319-7. Sammendrag.