Enorme mengder med plast og avfall dekker et område av Stillehavet på anslagsvis 700 000 til 15 000 000  kvadratkilometer. Til sammenligning er USA i under kant av ti millioner kvadratkilometer stort.

Området ble offisielt oppdaget i 1997, men forskningsrapporter publisert så tidlig som 1988, spådde at et slikt felt ville kunne oppstå. Feltet er bare ett av mange like, spredt rundt på verdenshavene. 

Men hvor kommer alt søppelet fra?

Lang reise

Foreløpig vet vi lite om hvem som er ansvarlig for den enorme, flytende søppledynga. Strømmene i havet kan ha ført søpla langt vekk fra hjemlandet, uten å etterlate seg spor. 

For å finne ut mer, ville en gruppe forskere fra australske University of New South Wales kartlegge hvordan verdenshavenes overflater grenser mot hverandre, hvordan de påvirker hverandre, og hvordan strømmene beveger seg i mellom dem.

• Les også: Fant søppel i de dypeste hav

Hvis de kunne finne ut hvordan strømmene rørte på seg, kunne de spore strømmene med søppel tilbake til landene de opprinnelig kom fra.

Forskerne tror resultatene kan gi noen uventede svar.

- I noen tilfeller kan et land langt unna området helt uventet bidra til søppelhaugen, sier Gary Froyland, en av forskerne bak prosjektet, i en pressemelding.

• Les også: Plast og livet i havet har ukjent kjemi

I et eksempel trekker han fram hvordan søppel fra Madagaskar og Mosambik mest sannsynlig flyter inn i Atlanterhavet, selv om kystlinjene grenser mot Indiahavet.

Havets grenser

Ved å skape en ny, kompakt modell, tegnet de opp nye grenser mellom havene hvor de blandet seg med hverandre og hvor strømmene holdt dem adskilt. 

Den nye oversikten viste hvordan deler av Stillehavet og Indiahavets strømmer er koblet til sør-Atlanteren, uavhengig av tidligere grenser som er tegnet opp. Slik viste forskerne de mer dynamiske grensene mellom verdenshavene.

• Se også: Multimedia om havstrømmer

Dermed var de ett steg nærmere en oversikt som kan gi svar på havets forsøplede overflate.

- Budskapet man kan hente fra arbeidet vårt, er at vi har redefinert grensene mellom havene, med utgangspunkt i hvordan vannet beveger seg, sier Erik van Sebille, medforfatter i studien.

Forskerne foreslår at modellen kan brukes når man skal kartlegge opprinnelsen bak noen av havets største områder med søppel. Et annet mulig bruksområde kunne være å kartlegge hvordan oljesøl sprer seg.

Referanse:

Froyland, G. Stuart, R. van Sebille, E.: How well-connected is the surface of the global ocean? AIP Chaos: an interdisciplinary Journal of Nonlinear Science (2014)