I juni åpner vikingtidsutstillingen hos museet.

Minst fem år framover vil museet midt i Trondheim vise fram de mest spennende funnene de har liggende i sitt enorme lager med gjenstander fra vikingtiden.

Mye er aldri blitt vist fram

– Vi kommer til vise fram mye folk aldri tidligere har fått se, lover Ellen Grav. 

Hun er arkeolog og prosjektleder for utstillingen.

En ekstra godbit museet kan lokke med, er at de har hele 700 av om lag 3.000 bevarte vikingsverd i Norge.

De fleste er blitt funnet i mannsgraver i Midt-Norge.

– Sverdet var noe en fullbåren vikingtidssoldat måtte ha, forteller Grav.

Vikingen ble gjerne først utrustet med øks og spyd.

Så kom sverdet etter hvert på toppen av dette. 

Da var han blitt en skikkelig kriger.

Norskproduserte vikingsverd

Arkeologene som forsker på vikingtiden, ser at sverdene som vikingene gikk med, var veldig forskjellige.

– Noen av sverdene er enkle. De er åpenbart hjemmelagde.

– Men sverd lagd i Norge i vikingtiden var ikke dårlige. Noen av dem var skikkelig gode og produsert av dyktige norske smeder, forteller Ellen Grav.

Det hører med at de norske smedene i vikingtiden kunne bygge videre på lange norske tradisjoner med smedarbeid. Disse tradisjonene stammer fra lenge før vikingene levde.

Stas-sverd importert fra Frankerriket

Grav og kollegene hennes som forsker på vikingsverd, ser at det også var vanlig å importere sverd på denne tiden.

De kom gjerne fra de britiske øyene eller fra Frankerriket – et rike som også omfattet det meste av dagens Tyskland.

– Mange av disse sverdene er praktsverd med flott dekor. Noen av de mest spesielle er Ulfberht-sverdene.

Forskerne vet om rundt 170 slike sverd. De fleste er blitt funnet i Skandinavia. Og alle har den samme innskriften, nemlig tegnene og bokstavene +VLFBERHT+.

Disse sverdene har et spesielt høyt karboninnhold. Det gjør dem ekstra sterke.

Det finnes også falske kopier av Ulfberht-sverdene med lavere karboninnhold og dårligere stål.

Sverdet skapte gjeld til en høvding

Praktsverd som dette hadde to funksjoner.

– De var våpen. 

– Men de ble trolig også brukt som alliansegaver. Da ble de gitt bort av en høvding eller en annen stormann som ville knytte til seg viktige allierte.

Ellen Grav forteller at i vikingtiden var allianseforhold vel så viktige som slektskap mellom personer. 

Allianser kunne knyttets både gjennom ekteskap og gjennom å gi bort gaver.

– Fikk du et slikt flott sverd av en mektig mann, så ble du også hele tiden påmint om hvem du sto i gjeld til og måtte tjene.

Måtte bæres av frie menn

I Gulatingsloven, den eldste bevarte norske lovteksten, står det at sverdet er et obligatorisk våpen som frie menn måtte bære når de skulle møte på tinget. De kunne også komme med øks og spyd.

I sagalitteraturen er sverd nevnt mange ganger.

Mye fordi sverdet var et så viktig maktsymbol. 

Enkelte sverd hadde til og med navn. Noen av dem var også tillagt magiske funksjoner.

Sverdene kunne gå i arv mellom generasjoner.

Arkeologen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim forteller at vikingsverd er blitt funnet over hele Norge.

– Flest er funnet rundt Oslofjorden, i Rogaland og her i Trøndelag. Det sammenfaller med tre hovedområder i Norge under vikingtiden.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Var det en vikingtid i Norge – 2000 år før vikingene?

Nå vet vi hvem vikingene fikk barn med