At vinteren kan være glatt, har vi balet med i over
1.000 år her i dette vinterlandet.
Et relativt vanlig funn fra vikingtidsgraver er nemlig
isbrodder.
Særlig i graver fra vikingtiden med sledeutstyr, så finner
arkeologene også isbrodder, til både hester og mennesker.
– Mye av isbroddene til hest virker som om de kommer svakt
forut for vikingtiden, fra 700-tallet, forteller Ragnar Orten Lie, arkeolog i
Vestfold fylkeskommune.
På den tiden brukte man ikke hestesko. De ble introdusert først
i middelalderen.
Hestebrodder fra vikingtiden.(Foto: Olav Heggø/Kulturhistorisk museum)
Isbroddene fra middelalderen finner arkeologene ofte i byene.
Både i Oslo og Tønsberg har det vært mange funn.
– Arkeologene finner ikke bare broddene, men også sko med avtrykk
etter bruk av brodder, forteller Orten Lie.
– I en middelalderby ville gatene vært brolagt med
halvkløyvde tømmerstokker, så det er klart at det må ha vært veldig glatt.
Trekantede brodder funnet i Tønsberg. Denne typen ble brukt både under vikingtid og i middelalderen.(Foto: Ellen C. Holte Kulturhistorisk Museum)
Arkeologisk skisse av middelalder-funn fra Nedre Langgate i Tønsberg, som viser hvordan den trekantede brodden ville vært festet i lærstroppen.
Veldig glatte sko
Til vanlig er Espen Kutschera museumspedagog ved Bymuseet i
Bergen.
På fritiden tar han historieinteressen et skritt lenger og
lever den ut. Blant annet ved å lage sko sånn som man lagde dem under
vikingtiden og middelalderen.
– Brodder er jo viktig i dag fordi man ikke skal falle og
brekke lårhalsen. Men de fleste av dagens vintersko har en form for struktur
under sålen, sier Kutschera.
– Det hadde de ikke i vikingtiden og middelalderen. Så
broddene var vel så viktige den gangen. Faktisk ville det være helt umulig å gå
på snø og is uten et eller annet under disse skoene, sier han.
Gjør jobben
Det vet Kutschera, for dette testet han for noen år siden.
Isbroddene som arkeologene har gravd frem, er av litt ulike
typer. Kutschera valgte seg en trekantet variant med tre pigger som stikker ut
gjennom en lærbit. Denne festes på skoen med reimer.
Uten brodder er ikke disse skoene særlig tess på vinterføre, ifølge hobbyskomaker Espen Kutschera.(Foto: Espen Kutschera)
– De fungerte helt utmerket, melder museumspedagogen.
– De festes like godt rundt skoene som dagens varianter. De
gjør absolutt jobben.
Annonse
Gitt hvor glatte skoene på den tiden må ha vært, så tror Kutschera
de fleste må ha eid et par isbrodder.
– Du hadde tre alternativer for å komme deg frem. Ski,
islegger, eller brodder. Isbrodder må ha vært fast utstyr for de fleste, tror
han.
Her tester Espen Kutschera brodder fra vikingtiden, nedover en bratt bakke med nedtrampet, glatt snø.
Lurt med brodder i kamp
De tusen år gamle isbroddene er også skildret i tekst.
I den Islandske Eyrbyggja saga,
nedskrevet på midten av 1200-tallet, får vi høre om Frøystein, som var litt
smartere enn Steintor – sistnevnte må ha glemt å ta på seg riktig skotøy:
«Steintor hadde vondt for å stå då isflaka både var glatte
og låg på skrå, Frøystein derimot stod fast på skobroddar og hogg hardt og
ofte.»
En helt intakt isbrodd i Oslo
Ofte finner forskerne bare metallbitene fra broddene fordi
læret i festestroppen har råtnet vekk.
Men under utgravinger i Middelalderparken i Oslo for et par
år siden fant arkeologene en helt intakt isbrodd. Det syntes de var et av de
gjeveste funnene fra den utgravingen.
En isbrodd fra middelalder-Oslo, intakt med stropper og alt.(Foto: NIKU)
– Metalldelen er ganske vanlig å finne, men å finne hele
isbrodden med stroppen som man har brukt til å feste den i skoen – det har jeg
aldri sett, sa
NIKU-arkeolog Linda Åsheim til forskning.no.
Mange hadde nok råd til det
Et kjapt søk i databasene til Kulturhistorisk museum i Oslo
gir over 150 treff på isbrodder fra hele Øst-Norge, forteller professor i
arkeologi Marianne Vedeler.
Annonse
Antagelig finnes det enda flere i samlingen, skjult under
andre navn.
Broddene er av litt ulike typer. Noen er formet som
trekanter, andre er stjerneformet, og noen er ringformet.
– De trekantede og stjerneformede typene går igjen
også i middelalderen, sier Vedeler.
Ringformet brodd fra vikingtiden.(Foto: Kulturhistorisk museum)
En stjerneformet isbrodd fra middelalderen, funnet i skomakerkvarteret i gamlebyen i Oslo (Oslogate 6).(Foto: Mårten Teigen/Kulturhistorisk museum)
Også hun tror at mange eide et par isbrodder.
– I vikingtiden var nok jern et dyrere og mindre
tilgjengelig materiale enn i middelalderen, men også da kostet jern en god del
penger, sier hun.
Gryter av jern var for eksempel veldig kostbare, forteller professoren.
– For å spare på jernet «skodde» man for eksempel
spader av tre, slik at bare tuppen var av metall, og resten var av tre. Likevel
trenger man jo ikke så mye jern til å lage en isbrodd, så jeg vil tro at ganske
mange ville hatt råd til slike.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
