Både i USA og Australia kan pus få nye nyrer og forlenge livet med flere år. Nå vurderer veterinærene i Storbritannia å tillate slike inngrep. Også i Norge tilbys stadig flere avanserte behandlinger. Men hvordan får man en katt til å gi fra seg en nyre?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De første organtransplantasjonene for britiske kjæledyr kan få klarsignal i disse dager. The Royal College of Veterinary Surgeons skal bestemme om katter kan gjennomgå nyretransplantasjoner.
Kritikere sier det er etiske problemstillinger knyttet til dette - særlig fordi donorkatten ikke kan gi sitt samtykke.
(- Joda, jeg fant denne katta i bakgården, og jeg lover, den sa: “Mjau, jeg gir deg nyra mi mot fire bokser Whiskas”.)
Skeptisk
- Generelt sett ønsker vi en økende etisk debatt rundt introduksjonen av flere og flere avanserte behandlingsformer for dyr, sier Halvor Hektoen, president i Den norske veterinærforeiningen.
Mer enn én million norske kjæledyr får stadig mer avansert medisinsk behandling. Foreningens holdning er at behandlingsformene må vurderes opp mot lidelsene de påfører dyret.
- Kreftbehandling med cellegift har for eksempel vært diskutert i Norge. En slik behandling er en veldig hard påkjenning for dyret. Transplantasjon og amputasjon er vi også skeptiske til, sier Hektoen.
To milliarder på kjæledyra
Den moderne veterinærmedisinen blir i økende grad påvirket av utviklingen innen humanmedisinen. Kombinert med økt vilje og evne til å betale for behandling av kjæledyr, har dette bidratt til en økning av etterspørselen etter mer avansert behandling.
Helsa skal bevares både for hunder, katter, kaniner, ildere, hamstere, marsvin, rotter og rundt fire millioner akvariefisk.
I 2001 brukte hver norske husholdning gjennomsnittlig 1 045 kroner i året på kjæredyr, i følge Statistisk sentralbyrå. Til sammen brukte dermed den norske folk over to milliarder kroner på kjæledyrene sine dette året.
- Ikke etisk forsvarlig
Nye behandlingsformer tas gjerne først i bruk i USA. I Europa har vi generelt sett vært mer skeptiske, og i Norden er vi mer tilbakeholdne enn i Storbritannia.
Rådet for dyreetikk mente i 2000 at det ikke er etisk forsvarlig å transplantere organer på kjæledyr:
- Vi finner det ikke riktig verken å avlive eller operere et friskt dyr, for å forlenge livet til et kronisk sjukt dyr. Også om organet kunne skaffes fra et dyr som var dødt av andre årsaker, mener vi at livskvaliteten til mottakerdyret blir såpass redusert, iallfall med nåværende teknikker, at avliving er et bedre alternativ, heter det i uttalelsen Grenser for etisk forsvarlig veterinærbehandling av dyr.
Nyrer fra hjemløse katter
I USA ble nyrene tidligere tatt fra hjemløse katter som måtte bøte med livet, men i dag forventes det at eieren av den syke katten tar hånd om begge kattene etter operasjonen. Den tidligere eieren av én katt får altså to katter - med én nyre hver.
Annonse
Mottakerkatten må behandles resten av livet med medikamenter for å hindre avstøting av det transplanterte organet. Videre er det rutine å legge inn en slange til magesekken for kunstig ernæring de første ukene etter transplantasjonen.
- Hovedregelen må være at hensynet til dyret veier tyngre enn eierens og veterinærens egeninteresser, uttaler Rådet for dyreetikk.
- Avliving er et fullt akseptert alternativ
" - Noen eiere er så sterkt knytta til dyret sitt at de kan ha vanskeligheter med å innse at livskvaliteten er så dårlig at det bør avlives av dyrevernmessige årsaker, mener Rådet for dyreetikk."
Rådet påpeker at målet for enhver veterinærbehandling selvfølgelig må være at dyret blir friskt og funksjonsdyktig igjen, og at veterinærer har et særlig ansvar for konsekvensene av behandlingsmetodene de anbefaler overfor sine klienter.
Rådet slår også fast at avliving er et fullt akseptert alternativ til livslang medisinsk behandling og omfattende kirurgi, og at det i en rekke tilfeller er et bedre dyrevernmessig alternativ enn behandling. Man kan lett tenke seg situasjoner der eierens og veterinærens interesser ikke sammenfaller med dyrets interesser.
- For enkelte har det å opprettholde kjæledyrets liv fått en så stor verdi i seg selv, at livet nesten uansett vil være å foretrekke framfor døden. Et stigende antall mennesker er villige til å betale store summer for å kunne tilbringe noen måneder lengre tid sammen med sitt kronisk syke dyr, uttaler rådet.
Dyr behandling
Det er ikke uvanlig at norske veterinærregninger kommer opp mot 10 000 kroner, hvis for eksempel veterinæren må rykke ut på natta og hunden må opereres.
Skal det være en tannregulering, en rotfylling eller en hundejeksel med gullkrone? Hofteoperasjoner på hunder med innsetting av hofteproteser er ikke uvanlig. Ikke keisersnitt heller. Og det holdes liv i mange kjæledyr som har diabetes, med daglige injeksjoner, kontrollerte måltider og tilpasset mosjon. Teoretisk er det få grenser for hva som kan behandles.
- Jeg tror ikke det handler så mye om økonomi for veterinærenes del. Det handler mer om den faglige utfordringen, og ønsket om å utvikle seg. Når det gjelder hunder og katter har det vært en voldsom utvikling i Norge. Men jo flere tilbud man kan gi, jo viktigere er det å være bevisst på hvor grensene går, sier Hektoen.
- Trivsel for dyr er å kunne bevege seg
"Kjæledyrene menneskeliggjøres i økende grad."
Situasjonen for kjæledyra har endret seg mye de siste åra, og eierne er i økende grad villige til å akseptere varig nedsatt funksjon hos dyret så lenge de holdes i live. I USA behandles hunder og katter for en rekke sjukdommer der de fleste veterinærer i Norge fortsatt ville anbefalt avliving.
Annonse
- Trivsel for et dyr er å kunne bevege seg. Når inngrep begrenser muligheten til at de kan røre seg og utfolde seg, går det en klar grense, sier Hektoen.
I USA har man også et liberalt syn på “bekvemmelighetsinngrep” som kastrering, fjerning av klør på katter, fjerning av stemmebånd på hunder, og kosmetiske operasjoner som hale- og ørekupering. I Norge er man mer restriktiv til denne typen inngrep, og de fleste er forbudt.
Omsorgsobjekter
Men synet på kjæledyrene vil fortsette å forandre seg, og på mange måter betraktes de allerede som fullverdige familiemedlemmer. De fyller en stadig viktigere funksjon som omsorgsobjekter for mange mennesker - noen ganger som erstatning for egne barn.
Samtidig har færre og færre mennesker i urbane strøk kontakt med landbruket og husdyrproduksjon. Blir kjæledyret sykt, er referanserammen gjerne mennesker og humanmedisin heller enn produksjonsdyr i landbruket.
Veterinærenes ansvar
I landbruket har utviklingen gått den andre veien. Besetningene er større, individets verdi mindre, og kontakten mellom menneske og dyr redusert, men veterinærene får ikke mindre å gjøre av den grunn. Tvert imot er dette fremdeles en næring i vekst - takket være kjæledyrene.
- Den etiske diskusjonen rundt behandling av dyr er en dynamisk prosess. Det er viktig med debatt, og det er ikke sikkert at markedet hele tiden skal råde i denne saken. Veterinærene må bli med på å sette grenser, sier Hektoen.
