Hvor mange dyr må testes før vi kan være rimelig sikre på at en bestand ikke er smittet med skrantesjuke?

En nylig publisert vitenskapelig artikkel presenterer et nytt modellverktøy for å estimere forekomst og sannsynlighet for å finne smittede dyr i en bestand.

Det er forskere fra Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo som står bak studiet.

Men hvor sikre er de på at smittede dyr tester postivt?

Ved en langvarig infeksjon, som skrantesjuke, må metodikken ta hensyn til hvor langt i smitteforløpet dyret har kommet. Testenes evne til å fange opp positive dyr er avhengige av hvor i smitteforløpet dyret er, alder, prøvekvalitet og hvilke type vev som er testet. Den nye beregningsmodellen tar hensyn til alt dette, ifølge Hildegunn Viljugrein, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Det er utfordrende å estimere forekomst av smittsomme sykdommer hos vilt. Det er ikke lett å ha oversikt over alle individene i en bestand, og av logistiske og kostnadsmessige årsaker er det vanskelig å teste mange nok dyr. Metodene som er godkjent for testing for skrantesjuke krever prøver fra døde dyr, derfor kan man heller ikke teste hele bestander. Det må gjøres beregninger basert på data fra vev samlet inn fra jegere.

Les mer på nettsidene til Veterinærinstituttet