Ordene kommer bestemt fra Johanne Brendehaug, forskningssjef i Tine BA. Tine har i dag omkring 30 års erfaring fra forskning og utvikling (FoU) og et FoU-budsjett på 125 millioner kroner.

Ti av de ca. 90 ansatte i TINEs Senter for forskning og utvikling har doktorgrad.

- Det er dyrt å produsere råvarer i Norge. Vi må derfor lage mer “intelligente”produkter og prosesser enn konkurrentene. Derfor er forskning viktig, sier Brendehaug.

Når en bedrift står overfor et problem som kan løses ved hjelp av FoU, har man i prinsippet to muligheter. Enten kan problemet løses ved hjelp av interne ressurser, eller man kan knytte til seg eksterne samarbeidspartnere. Hvilken vei man velger å gå, er nøye avhengig av hva slags utfordringer man står overfor og hva målet er med FoU-prosessen.

Yoghurt ikke bare yoghurt og juice er ikke bare juice

En typisk intern utfordring er når en bedrift ønsker å utvikle et nytt produkt basert på den teknologien og den kompetansen man allerede har, mener Brendehaug og gir et eksempel fra sin egen virkelighet.

- Å utvikle en ny tradisjonell yoghurt med nye smak, trenger ikke å være så veldig vanskelig. Dette kan FoU-senteret sammen med Markedsavdeling og anleggene som regel få til med utgangspunkt i de prosessene man allerede har etablert.

- Verre er det med helt nye produkter, for eksempel yoghurt med lite fett. Det er ikke bare å fjerne fettet, da tar man også bort mye av smaken. Her må det forskning til, ofte helt ned på et basalt plan, sier Brendehaug.

- På samme måte kan man utvikle en tradisjonell ny appelsinjuice ut fra eksisterende kunnskap, men når vi utviklet de nye MANA-juicene benyttet vi forskning.

- Disse består av naturlig juice basert på frukt og bær uten tilsatt sukker. De er optimalisert med henblikk på høgt antioksidantinnhold og god smak. En rekke typer bær og frukt ble screenet for dette formålet og det ble utviklet en prosess for bevaring av antioksidantinnholdet.

- I dag har vi startet prosjekter hvor vi ser på effekt av antioksidanter på blant annet toppidrettsutøvere. Når Tine står overfor slike grunnleggende utfordringer, strekker verken konsernets FoU-budsjett eller kompetanse til. Da er det viktig å ha gode nettverk og fininnstilte antenner ute i FoU-sektoren, sier Brendehaug.

Middelvei

Forskningsrådets nye brukerstyrte programmer er store og sammensatte. Innovasjon og nasjonale og bransjeorienterte perspektiver er viktig. Det nytter ikke å lage en søknad til Forskningsrådet som handler om å løse en bedriftsintern problemstilling. Det Forskningsrådet etterlyser i sine brukerstyrte programmer, er prosjekter som både styrker næringslivet og forskningsmiljøene.

Det penser over på en helt sentral problemstilling for søkerne. Når man for eksempel som bedrift søker penger til forskning i Forskningsrådet sammen med forskningsmiljøer, må man styre unna to store snublesteiner: Søknaden må ikke være for industritung, den må heller ikke være altfor forskningsbasert.

- Det gjelder å finne en middelvei, hvor både forskningsmiljøene og industrien får sitt, og hvor summen blir noe som både gir økt kunnskap og kompetanse og styrker industriens konkurransekraft, sier Brendehaug.

Hjemmelekse

Enkelte bedrifter har urealistiske forventinger til forskningsprosjekter og tenker at bare man kommer med i et FoU-prosjekt, vil fremtiden være sikret. Men det er ikke slik at man bare passivt kan sitte og ta i mot den kunnskapen man trenger. Man må gjøre en hjemmelekse på forhånd og man må utnytte de resultater som kommer fra prosjektene inn i egen industri fortløpende mens prosjektet pågår

- For det første er det viktig å ha et nettverk som består av både forskningsmiljøer og andre bedrifter, sier Brendehaug.

- For det andre er det viktig å kjenne til innholdet i for eksempel Forskningsrådets programmer, slik at man kan identifisere egne problemer som svarer på de problemene programmene ønsker å løse. Og kanskje det viktigste av alt - bedriften må selv forske eller ha forskningskompetanse for å få tilgang til riktig kompetanse. Det er viktig med en god forskningsstrategi som er forankret i ledelsen.

EU-prosjekter

Tine har også deltatt i EU-prosjekter og ser på EUs rammeprogram for forskning som en viktig mulighet for både å styrke sin kompetanse, etablere nye nettverk og finne nye markeder.

- Men heller ikke her finnes det noen snarvei til kakefatet. Å delta i EU-prosjekter kan være svært ressurskrevende. For å redusere risikoen for å brenne av unødvendige ressurser på et prosjekt som kanskje får tommelen ned i Brussel, er det lurt å ha en tett dialog med EU-rådgiverne i Forskningsrådet eller tilsvarende personer i næringslivet og forskningsmiljøene, sier Brendehaug.