Forskningsrådets program Havet og kysten avsluttes med konferanse – "forskningstokt" – på Hurtigruten 7.-9. april.
Programmet startet i 2006 og har i løpet av 10 år finansiert mer enn 300 forskningsprosjekter for i overkant av 1 milliard kroner. Et eget delprogram har vært viet kunnskap som bidrar til grunnlag for økt marin verdiskapning
Trude Borch er blant innlederne på Havet og kystens avslutningskonferanse.
Én fisketurist legger igjen rundt 10 000 kroner i løpet av en uke. I løpet av ett år står norsk fisketurisme for en omsetning på rundt 850 millioner kroner.
– Og da er ikke ringvirkningene regnet med, sier Trude Borch, seniorrådgiver ved Akvaplan-niva.
– Man hører ofte at fisketurister ikke legger igjen penger i løpet av ferieoppholdene i Norge. Men resultatene våre viser at det ikke er riktig, sier forskeren.
Hun har sett på hvordan det er mulig å øke verdien av marine ressurser gjennom satsing på fisketurisme eller ved å utvikle sjømatsuvenirer.
Mer enn fiskerinæring
Fisketurismen gjør at reiselivet nyter godt av det produktive havet. I et større perspektiv handler det også om hvor det er attraktivt å bo, livskvalitet og kystkultur.
Verdiskapingen fra havet handler om møtet mellom ressurser og mennesker. Hvor store verdier vi får ut av den blå åkeren, er avhengig av bærekraftig forvaltning og effektiv høsting av ressursene. Blå verdiskaping involverer derfor både hensyn til økologi og samfunn.
– Skal vi øke den marine verdiskapingen enda mer, må vi ta hensyn til ressursgrunnlaget og de sosiale systemene som er knyttet til havet. Slike løsninger må baseres på kunnskap om både det marine miljøet, verdikjedene og kystsamfunnene, reflekterer Borch.
Smartere ressurshøsting
Bent Dreyer ved Nofima leder et prosjekt som viser disse koblingene. Forskerne kobler kunnskap om marine økosystemer og markedsmekanismer for å øke verdiskapingen fra fiskeriene ved hjelp av nye høstingsstrategier og bruk av ny teknologi.
Forskerne har undersøkt om torskefangster kan bli mer verdt ved å endre når og hvordan man fisker. De har også sett på hvilke muligheter lagring av levende fisk gir.
Ved bruk av ny teknologi kan fiskeren fange torsk med lave fangstkostnader og deretter lagre den levende – før den slaktes på et tidspunkt som er bra for markedet.
Lønner fisketurisme seg?
Hvor mye vi vil tjene på havets ressurser vil avhenge av hvor godt vi kombinerer bærekraft med lave kostnader og markedsinnretting, mener Trude Borch.
Hun har ledet et prosjekt om verdiskaping når kommersielle fiskearter blir brukt i turisme istedenfor i tradisjonelt fiske.
Det er denne forskningen som viser at norsk fisketurisme bidrar med 850 millioner årlig til nasjonal verdiskaping.
Borch framhever samtidig at det må gjennomføres langt mer omfattende analyser for å få gode tall på den totale verdiskapingen fra fisketurisme. Men disse tallene vil være verdifulle når man skal vurdere om det er økonomisk hensiktsmessig å overføre kvoter fra fiskeri- til reiselivsnæringen.
Kunnskap fra fjord til bord
Annonse
Forvaltningen av marine ressurser, som kvotefordeling mellom fiskere og turister, har konsekvenser for kystsamfunnene i Norge. Derfor må det tas hensyn til både bærekraft, verdiskaping og samfunnsmessige mål for kystnæringer og bosetting.
– Disse forholdene er i stadig endring og reiser dermed kontinuerlig nye spørsmål som bør besvares gjennom forskningsbasert kunnskap, kommenterer Borch.
Hun peker på at det kan være utfordrende både å sette sammen og å vurdere slike tverrfaglige prosjekter, men at slik forskning er viktig.
– Langt flere forskningsprosjekter bør inkludere økonomiske analyser. Slik kan vi utløse mer av det verdiskapingspotensialet som de marine ressursene kan generere på sin ferd fra fjord til bord, avslutter Trude Borch.