Fram mot 2030 vil det bli en betydelig økning i behovet for helsepersonell. Det utdannes ikke nok helsefagarbeidere, og det kan også bli mangel på sykepleiere, bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre.
Det er viktig å understreke at resultatene presentert i rapporten avhenger av de forutsetningene som legges til grunn, og ikke kan tolkes som nøyaktige prognoser for ubalansene i arbeidsmarkedet for de enkelte typer helsepersonell. Usikkerheten er spesielt stor på etterspørselssiden. Arbeidstilbudet til de ulike gruppene er foruten utdanningskapasiteten avhengig av personalets alderssammensetning og ønsket om yrkesdeltaking og arbeidstid på de ulike alderstrinn. Det rår også en del usikkerhet om hvor mange personer som fullfører de enkelte helseutdanningene, og i hvilken grad de som fullfører går ut i relevant arbeid i helse- og sosialsektoren.
Det utdannes altfor få helsefagarbeidere i videregående utdanning til å dekke de økte behovene og erstatte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som går av med pensjon.
Av grupper som utdannes på universitets- og høgskolenivå, tyder beregningene på at det er nødvendig å utdanne flere sykepleiere etter 2020.
Det viser ny rapport om utviklingen av tilbud og etterspørsel for 20 grupper av helse- og sosialpersonell fram mot 2030, skrevet av forskerne Nils Martin Stølen og Inger Texmon i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Rapporten illustrerer hvordan markedssituasjonen for disse gruppene kan bli under gitte sett av forutsetninger.
- Det kan også bli mangel på bioingeniører, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre. Dersom arbeidsfordelingen innen tannhelsesektoren blir som den er i dag, viser rapporten en klar mangel på tannleger i framtiden, opplyser Stølen.
På den annen side konkluderer beregningene at det i framtiden kommer til å bli overskudd av sosialpersonell som barnevernspedagoger og sosionomer, samt radiografer.
For disse gruppene er utdanningskapasiteten svært høy sett i forhold til gruppenes størrelse.
Blandet bilde
- Når det gjelder ergoterapeuter, vernepleiere og tannpleiere, er bildet noe mer variert avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn for beregningene, forteller Texmon.
Med standardforutsetninger om at personellsammensetningen i de ulike delene av helse- og sosialtjenestene ikke endres, viser beregningene et overskudd for de tre gruppene.
Alternative beregningsmåter viser imidlertid at det også kan bli en underdekning for tannpleiere og ergoterapeuter og nærmere balanse for vernepleiere.
Når det gjelder helse- og tannhelsesekretærer, ser det ut til å gå mot balanse mellom tilbud og etterspørsel.
Bedre tilgang på leger
For legene har det vært en sterkere tilstrømning av nye kandidater de siste årene, både ved en økning i antall studieplasser i Norge og fordi flere tar utdanning i utlandet.
- Den økte tilgangen tilsvarer den forventede veksten i etterspørselen slik at arbeidsmarkedet for leger blir noenlunde i balanse, sier Stølen.
Mangel på 40 000
Sammenlignet med liknende beregninger fra 2005 er de samlede anslagene for balansen mellom tilbud og etterspørsel noe mer negative.
- En viktig grunn er at en framskriving helt fram til 2030 blir mer preget av den sterke veksten i antall personer over 80 år som vil komme etter 2020, forklarer Stølen.
Annonse
Veksttakten for etterspørselen øker i framskrivingsperioden og blir sterkest for de personellgruppene som i særlig stor grad er sysselsatt innenfor pleie og omsorg eller i spesialisthelsetjenesten.
Dette gjelder særlig helsefagarbeidere (de tidligere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) og sykepleiere, med en beregnet underdekning for 2030 på henholdsvis nær 41 500 og nær 13 000 i referansealternativet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Helsedirektoratet.
