Barn som bor på asylmottak, er fattigere enn mange norske barn.

De siste årene har barnefamiliene fått enda lavere kjøpekraft enn før. Den gikk ned med 20 prosent mellom 1989 og 2016, viser en studie fra Høgskolen i Oslo og Akershus.

I år har en familie med to voksne og to barn på mellom seks og ti år 8140 kroner i måneden å leve av. De får dekket bolig, men må betale mat, klær og alt annet selv.

Gapet mellom barnefamiliene på asylmottak og andre som bor i Norge har blitt større.

Får halvparten av anbefalt beløp

Satsene er det myndighetene som bestemmer. De endres stadig. Utlendingsdirektoratet (UDI) følger opp regjeringens politikk og sender beskjed til asylmottakene om satsene. Slike skriv sendes gjerne ut et par ganger i året.

Forskeren bak den nye studien har sammenlignet beløpene som familiene får med offentlig støtte i form av sosialhjelp og beregninger av hvor mye det koster å leve i Norge, minus boligutgifter, fra forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det ble større forskjeller mellom folk særlig etter innstrammingene i asylpolitikken i kjølvannet av at det kom flere flyktninger i 2015.

Satsene for asylsøkere er i år bare litt høyere enn i 2001, og langt unna det mottakerne av sosialhjelp får.

De er under halvparten av det Sifo anslår at en norsk familie trenger.

Bor lenge på vent

Tallene gjelder familier som venter på svar på søknaden sin. Det er fordi forskeren bare har fått tak i denne type satser fra hele perioden.

Men de fleste som bor på asylmottak, har enten fått avslag eller innvilget opphold og venter på å bli bosatt i en kommune. Det kan ta lang tid. Ifølge en annen rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2015 hadde hvert tredje barn under 18 år bodd på mottak i minst tre år.

Familier som har fått opphold, har krav på barnetrygd, men den trekkes fra de andre pengene de får. Dermed får de ikke bedre økonomi så lenge de bor på mottak.

Vil skremme asylsøkerne

I 2015 forsvant målet om at boforholdene for asylsøkere skal være forsvarlige fra de offentlige dokumentene.

Før var det hele tida en balanse i politikken mellom «nøktern og forsvarlig», selv om forskere allerede da mente at enkelte asylmottak ikke burde blitt brukt til bolig.

I stedet for å sammenligne med boforholdene for andre som bor i Norge, skal standarden nå sammenlignes med den som er på asylmottak ellers i Europa.

Ifølge UDI er målet at Norge ikke skal framstå som mer attraktivt enn andre land.

Det prøvde regjeringen også å formidle i 2015 gjennom en kampanje som skulle skremme asylsøkere fra å komme til Norge. Men ingen har forsket på om kampanjen virket.

Innstrammingene rammer barna. Selv om Norge må følge barnekonvensjonen, veier innvandringshensyn i praksis ofte tyngre, skriver forskeren i Tidsskrift for velferdsforskning.

Referanse:

Marie Louise Seeberg: Alt er relativt: ytelser til barnefamilier i norske asylmottak, 1989–2017. Tidsskrift for velferdsforskning, årgang 20, nr. 4 2017. Doi: 10.18261/issn.2464-3076-2017-04-02.