Mellom 16 000 og 20 000 asylsøkere til Norge er det siste oppjusterte anslaget for 2015. Rekordvekst i antall asylsøkere de siste ukene – mange av dem flyktninger fra Syria – er grunnen til at Utlendingsdirektoratet har endret prognosen.

Antall asylsøkere er langt høyere enn de 10 000 personene som norske kommuner tidligere har sagt ja til å ta imot, og statsminister Erna Solberg har antydet at det må bevilges ekstra penger til asylmottak for å takle pågangen.

• Les også: Avviste asylsøkere strever med å leve normale liv

Men det er én ting å finne boliger til asylsøkere. En helt annen er å sørge for at boligene holder mål.

Halvparten av asylmottak med dårlig bokvalitet

En undersøkelse fra SINTEF Byggforsk og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) av et utvalg asylmottak har avdekket problemer med dårlige boforhold – med slitasje, fukt og trangboddhet som gjengangere.

– I ca. 50 prosent av mottakene rapporterer de ansatte om problemer med fukt, trekk fra vinduer og dører, nedslitte overflater, dårlig inneklima og dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede. Åtti prosent av sentraliserte mottak har fuktproblemer og problemer med trekk fra vinduer og dører, mens 48 prosent av desentraliserte har det samme, konkluderes det i rapporten Bokvalitet på norske asylmottak.

– Skulle ikke vært brukt til bolig

Forskerne Åshild Lappegard Hauge, Karine Denizou og Eli Støa undersøkte syv utvalgte asylmottak, gjorde gruppeintervjuer med ansatte og ledere, fem ekspertintervjuer med personer i overordnede instanser og kommuner og korte intervjuer med beboere. I tillegg samlet de materiale fra befaringer på åtte andre mottak.

• Les også: – Én av fem forsvinner fra asylmottak

– Casestudiene ga eksempler på akseptabel kvalitet, men også bygninger som sårt trengte omfattende oppgradering, og bygninger som ikke skulle vært brukt til bolig. Mange bygninger hadde mangelfull isolasjon, trangboddhet og mangel på lagringsplass, skriver de.

Kultur for å akseptere lav bostandard

Dårlig bostandard kan ha en rekke negative følger både fysisk og psykisk, påpeker de. Forskning viser at dårlig byggteknisk standard – spesielt fukt – kan føre til astma, allergier, hodepine og unormal trøtthet, spesielt for barn. Å bo trangt og dårlig gjør det også vanskelig med besøk, som dermed rammer sosial omgang for beboerne.

– Det blir påpekt i casestudiene at det er kultur i vårt samfunn for aksept for lav bostandard på mottak, kommenterer forskerne.

Men dårlig bomiljø motvirker målet om integrering i samfunnet. Lav standard, trange boliger og dårlig vedlikehold signaliserer at beboerne er mindre verdifulle enn andre samfunnsgrupper, bidrar til opplevelsen av å bli ekskludert og kan blant annet føre til økt konfliktnivå på mottakene, ifølge forskerne.

Korte driftsavtaler og trange budsjetter

Undersøkelsen viser til flere faktorer som påvirker bokvaliteten ved asylmottak – deriblant korte driftsavtaler, store svingninger i antall asylsøkere, høye krav til kapasitetsutnyttelse og begrensede budsjetter.

• Les også: Slakter ventemottak

Mangel på klare føringer og regelverk for tilsyn, utilstrekkelig samarbeid mellom kommunen og de som står for driften av mottaket er andre årsaker.

Det er også mangel på kompetanse når det gjelder psykososiale forhold ved mottak, ifølge rapporten.

Behov for nye boligløsninger

– Det er behov for innovasjon og nytenkning som kan bidra til å utvikle boligløsninger for asylsøkere der grunnleggende bokvaliteter er sikret uten at det nødvendigvis innebærer økte kostnader. Mer fokus på driftsoperatørenes nettverk, eierskap av mottaksbygningene, tettere samarbeid med kommunene, og Miljørettet Helseverns tilsyn av mottak vil kunne føre til positive endringer, mener forskerne.

De skriver at økt robusthet og kvalitet på bygninger og uteområder kan gi reduserte kostnader over tid, men at det forutsetter at rammebetingelsene for å drive asylmottak i større grad stimulerer til mer langsiktig planlegging.

Ønsker ikke attraktive asylmottak

– Bostandarden er preget av at myndighetene ikke ønsker en høy standard, men en nøktern og forsvarlig standard, kommenterer Jan-Paul Brekke, seniorforsker ved Institutt for Samfunnsforskning.

– En av grunnene til det er at man ikke ønsker at mottakene skal fremstå som for attraktive for asylsøkere, men utfordringen blir større når det som er ment å være et midlertidig botilbud blir mer permanent.

Referanse:

Åshild Lappegard Hauge, Karine Denizou, Eli Støa: Bokvalitet på norske asylmottak. Sintefbok, 2015.