Kampanjen ”Stricter asylum regulations in Norway” nådde fram til 11,5 millioner mennesker. Den nådde også fram til mange i målgruppen, nemlig menn fra Afghanistan, Eritrea og Etiopia. Om den var med på å bremse asylstrømmen er det derimot ingen som foreløpig vet. (Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)
Skremmekampanjen nådde mange mulige asylsøkere
Norske myndighetene startet en risikabel kampanje for å bremse antallet asylsøkere i 2015. Den nådde over 11 millioner mennesker.
Høsten 2015 kom det mange asylsøkere til Norge. Norske myndigheter satte da i gang kampanjen «Stricter asylum regulations in Norway».
Målet var å skremme potensielle asylsøker fra land som ikke har grunnlag for opphold i Norge.
Gjennom Facebook hadde norske myndigheter mulighet for å målrette budskapet til dem de ville nå. Dette gjaldt særlig menn fra Afghanistan, Eritrea og Etiopia.
Hovedbudskapet var at det ikke er verdt å risikere livet sitt og betale masse penger til menneskesmuglere når sannsynlighet for å bli returnert er ganske stor.
Hvordan gikk det egentlig da norske myndigheter skulle få ut nøytral og korrekt offisiell informasjon om et såpass vanskelig budskap ved hjelp av sosiale medier? Dette har en gruppe samfunnsforskere ved Institutt for samfunnsforskning studert.
Den torsdag la forskerne fram en rapport om denne spesielle kampanjen.
Audun Beyer (t.v), Kjersti Thorbjørnsrud og Jan-Paul Brekke har studert hvordan myndighetene forsøkte å påvirke potensielle asylsøkere via Facebook i 2015. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Nådde 11,5 millioner
Asylsøkere henter informasjon på sosiale medier. Der går det også mange rykter om hvilke land som er de beste å reise til. Norge har hatt et godt rykte.
Kampanjen nådde fram til svært mange. Og den nådde til den gruppen myndigheten ønsket å nå, viser statistikk fra Facebook.
11,5 million mennesker har sett innleggene og videoene med budskapet om at det ikke var verdt å ta turen til Norge. De er sett hele 21 millioner ganger.
Måtte gjør noe fort
Det var Justis- og beredskapsdepartementet som fikk i oppgave å rigge kampanjen.
Det kom rekordmange asylsøkere til Norge disse høstmånedene. Regjeringen ble anklaget for å miste kontrollen. Både fagarbeider, politikere og kommunikasjonsfolk i departementet hadde et stort press på seg for å gjøre noe.
– Vi måtte komme oss på nett og det fort, forteller kommunikasjonsrådgiver Guttorm Aanes.
Facebook er et emosjonelt medium. Det er effektivt for å nå folk. Men offentlige myndigheter har ikke lang erfaring med å bruke dette mediet.
Tradisjonelt kan det være komplisert for myndighetene å kommunisere, ikke bare informere, mener forskerne bak rapporten. Når i tillegg plattformen som blir brukt styres av en tredjepart er det ikke så lett å kontrollere innholdet. Det kan være kort vei mellom suksess og krise.
Det var mange etisk vanskelig valg å ta for Aanes og de andre i departementet disse høstdagene i 2015.
Annonse
– Vi klar over risikoen med å ta i bruk sosiale medier. Men tiden var for knapp til å avveie dette nøye, innrømmer han.
Kommunikasjonsrådgiver Guttorm Aanes fortalte at tiden var for knapp for å avveie risikoen med å bruke sosiale medier til kampanjen høsten 2015. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Det de fryktet mest skjedde
Facebook-siden «Stricter asylum regulations in Norway» var først helt åpen for publikums kommentarer, deling og ”likes”.
Reaksjonen lot ikke vente på seg. Men den kom ikke fra den liberale venstresiden, som man kanskje skulle tro. Følelsesknappen ble først og fremste brukt av høyresiden. Og ikke minst fra den ekstreme høyresiden.
Kommentarene tiltok i styrke. Språkbruken gikk i retning av at det skjedde en islamsk invasjon av Europa. Terrorister og barnemisbrukere strømmer inn over våre grenser, ble det hevdet i kommentarspaltene.
Dette er ikke stoff et departement vil ha på sin nettside. Noe måtte gjøres.
Det ble ansatt en døgnkontinuerlig overvåkning av nettsiden. Idealet var jo at folk skulle få en mulighet for å kommentere. Men trykket ble såpass stort at det etter hvert ble umulig.
Etter to dager måtte alle kommentarer slettes. Dialogen ble gitt opp. Det ble for risikabelt å bruke kommentarfelt i dette opprørte farvannet i 2015. Facebook-siden ble derfor en ren informasjonskanal.
Norge skilte seg ut
Forskerne har sett på hvordan den norske kampanjen skilte seg ut fra lignende kampanjer i andre land.
De seks andre landene de har studert har alle brukt sosiale medier. Norge er derimot det eneste landet som har brukt sosiale medier som hovedkanal. Der var det Facebook som gjaldt.
Annonse
Tyskland avslørte myter om hvor godt det var å komme til landet. Det gjorde de på store boards i landskapet og på offentlig transport i Afghanistan.
Vet ikke hvor effektiv kampanjen var
Den norske skremmekampanjen var nok atskillig billigere enn den tyske, avslører kommunikasjonsrådgiveren i Justis- og beredskapsdepartementet. Kampanjen kostet i underkant av 100 000 kroner.
Norge gikk fra å være en av de største mottakerne av asylsøkere i Europa i 2015 til å bli en av de som tok i mot færrest.
