Velferdsstatens framvekst

Velferdsstatens hovedoppgaver er – ved siden av ansvaret for befolkningens helse og utdanning – omsorg for barn, eldre og andre omsorgstrengende, og økonomisk sikring av den enkelte.

Velferdssamfunnets framvekst har i stor grad vært en utvikling i retning av at det offentlige har overtatt ansvar for omsorgstjenester og velferdsytelser som tidligere ble utført i familien.

Velferdsstatens utvikling gjenspeiles på ulike måter i statistikken; blant annet om vi ser på offentlige utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet.

Omkring 1960 utgjorde offentlige utgifter ca. 30 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Deretter økte andelen gradvis til over 50 prosent på begynnelsen av 1990-tallet, men har senere sunket noe. Denne nedgangen skyldes delvis den sterke veksten i oljeinntektene og BNP de siste årene.

Utgifter til undervisning, helsestell og sosial trygd og velferd utgjør størstedelen av disse utgiftene.

Sammenlikner vi med for eksempel Sverige og Danmark, så har disse landene begge offentlige utgifter som andel av BNP på over 50 prosent.

Snart full barnehagedekning?

Det var vel 6 600 barnehager i Norge i 2007. Over halvparten av disse var private og står for vel 46 prosent av barnehagetilbudet.

I alt 250 000 barn har nå plass i barnehage, og dekningsgraden for alle barn i alderen 1-5 år er 84 prosent, noe som innebærer mer enn en firedobling siden 1980.

Av de eldste barna (3-5 år) har nå mer enn ni av ti barnehageplass. For de yngste barna er også dekningen nå økende igjen, etter en nedgang og stabilisering etter 1999, da kontantstøtten ble innført.

De siste årene har det vært en markert nedgang i antallet barn som mottar kontantstøtte; fra 86 700 i 2000 til 38 600 i 2008.

Nesten 34 prosent av alle barn i kontantstøttealder mottok kontantstøtte i 2008.

Barnevern: Ikke flere omsorgsovertakelser

I løpet av de siste 50 årene er antallet barn med barnevernstiltak ved utgangen av året mer enn femdoblet, fra 6 000 til 32 700.

Og antallet barn som i løpet av året mottar en eller annen form for tiltak, er enda høyere – 42 600 i 2007. Dette tilsvarer 3,5 prosent av alle barn i alderen 0-17 år.

Langt de fleste barnevernsbarna mottar ulike former for hjelpetiltak, som besøkshjem, støttekontakt eller barnehageplass.

Bare om lag 20 prosent av barna er under barnevernets omsorg; de fleste i fosterhjem.

Antallet omsorgsovertakelser har imidlertid vært ganske stabilt de siste årene, mens antall barn med forebyggende tiltak har økt kraftig.

Færre får sosialhjelp

Antallet sosialhjelpstilfeller økte kraftig på 1980-tallet:

Fra 60 000 i 1980 til 178 000 i toppåret 1994. Deretter var det en nedgang fram til 1999.

De siste årene har det igjen vært en nedgang til vel 116 000 tilfeller, som omfatter 109 600 personer. Dette utgjør vel 2 prosent av befolkningen.

Regner vi også med personer som blir forsørget av sosialhjelpsmottakere, er vel 4 prosent av befolkningen – direkte eller indirekte – mottakere av sosialhjelp.

Gjennomsnittlig stønadstid i 2007 var vel fem måneder, og gjennomsnittlig stønadsbeløp var 36 600 kroner.

Andelen sosialhjelpsmottakere er særlig stor blant unge, blant enslige og enslige forsørgere.

Antall uførepensjonister øker fortsatt

På midten av 1970-tallet var antall uførepensjonister omtrent 140 000, og det var like mange menn og kvinner. Utover på 1980-tallet økte så antallet kraftig og særlig blant kvinner.

På begynnelsen av 1990-tallet flatet veksten ut, og antallet gikk ned i noen år, for så å øke igjen etter 1995.

I 2008 var det samlede antallet uførepensjonister 335 800:

194 300 kvinner og 141 500 menn. Dette utgjør ca. 11 prosent av befolkningen 18-67 år.

Når antallet kvinnelige uførepensjonister har økt så markert, må dette ses i sammenheng med den sterke økningen i kvinners yrkesdeltakelse i denne perioden.
 
Det er særlig andelen med muskel- og skjelettsykdommer som har økt.

Eldreomsorg: Fra institusjon til bolig

Den offentlige eldreomsorgen kan grovt deles inn i tre hovedsektorer: Institusjoner, boliger og hjemmetjenester.

Siden midten av 1990-tallet har det vært en klar vekst i antall brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester, noe som først og fremst skyldes at flere nå får hjelp i hjemmet.

Særlig har antallet som får hjemmesykepleie økt. Også antallet plasser i pleie- og omsorgsboliger har økt kraftig.

Når det gjelder institusjonsplassene (alders- og sykehjem), så har antallet slike plasser sunket noe de siste årene, blant annet som en følge av ombygginger for å øke antallet enkeltrom (som nå utgjør 95 prosent).

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/