Franskmannen Alexis de Tocqueville ga etter en reise i USA for snart 200 år siden en samfunnsvitenskapelig beskrivelse av amerikanerne. Vi kan fortsatt kjenne igjen mye av det han fortalte om.  Maleri av Théodore Chassériau
Franskmannen Alexis de Tocqueville ga etter en reise i USA for snart 200 år siden en samfunnsvitenskapelig beskrivelse av amerikanerne. Vi kan fortsatt kjenne igjen mye av det han fortalte om. Maleri av Théodore Chassériau

Hva er det med amerikanerne?

Innbyggerne i verdens eneste supermakt er ikke som andre. De er mer individualistiske, mer religiøse og mer materialistiske. 

Publisert

Året 1835 utga den franske samfunnsviteren Alexis de Tocqueville en bok med tittelen «Demokratiet i Amerika».

Tocqueville var blitt sendt til USA av franske myndigheter. I ni måneder reiste han rundt i USA og samlet informasjon om alt fra politikk til likestilling mellom kjønnene. Boka han skrev, blir fortsatt lest av forskere og studenter i dag.

Alexis de Tocqueville advarte for snart 200 år siden om at i et demokrati som det han så i USA, kan det bli de uvitende og fordomsfulle som vinner fram og tar makten. Donald Trump har nå i 2016 sikret seg seieren i republikanernes nominasjonsvalgkamp, blant annet gjennom å appellere til velgernes fremmedfrykt og politikerforakt. Trump har heller ikke vist seg nøye i omgangen med kunnskap og fakta. (Foto: Michael Vadon/Wikimedia Commons)
Alexis de Tocqueville advarte for snart 200 år siden om at i et demokrati som det han så i USA, kan det bli de uvitende og fordomsfulle som vinner fram og tar makten. Donald Trump har nå i 2016 sikret seg seieren i republikanernes nominasjonsvalgkamp, blant annet gjennom å appellere til velgernes fremmedfrykt og politikerforakt. Trump har heller ikke vist seg nøye i omgangen med kunnskap og fakta. (Foto: Michael Vadon/Wikimedia Commons)

Puritanisme og frihet

Alexis de Tocqueville var fascinert av hvor forskjellige menneskene i dette store landet på den andre siden av havet, var blitt fra folk i det Europa de fleste hadde reist fra.

For 200 år siden så han i USA et samfunn av hardtarbeidende, likestilte middelklassemennesker.

Han så også en spesiell blanding av religiøs puritanisme og politisk frihet som fascinerte ham sterkt.

Franskmannen var også kritisk. Han stilte spørsmål ved amerikanernes tydelige opptatthet av materielle goder.

Han fryktet dessuten at flertallsdemokratiet amerikanerne hadde klart å skape, kunne få mennesker til å bli uselvstendige og tenke mye likt.

Hardtarbeidende individualister

Nesten 200 år senere er det ikke vanskelig å gjenkjenne det Tocqueville beskrev som særtrekk ved USAs befolkning.

Både individualismen og arbeidsetikken gjør amerikanerne spesielle, stilt overfor de fleste andre lands befolkninger.

Forskningsinstituttet Pew Research Center ba mennesker i 44 land si seg enige eller uenige i dette utsagnet: «Suksess i livet er i ganske stor grad bestemt av krefter utenfor vår kontroll».

Hele 57 prosent av amerikanerne seg uenige i utsagnet. Det er langt over det globale gjennomsnittet på 38 prosent som var uenige.

Norge var ikke blant de 44 landene i undersøkelsen.

Når amerikanere på en skala fra 1 til 10 ble bedt av Pew om å svare på hvor viktig det er å arbeide hardt for å få et godt liv, så svarte hele 73 prosent «10» på skalaen. Altså svært viktig.

Amerikanere er religiøse

Folk i rike land er generelt mindre religiøse enn folk i fattige land.

Forskerne ved Pew plasserte data om BNP  - bruttonasjonalproduktet - per innbygger inn i en tabell, sammen med andelen av befolkningen som svarer at religion spiller en svært viktig rolle i livet deres. 

USAs innbyggere skiller seg tydelig ut blant verdens rike land. De er både rike og religiøse.

Da Pew Research Center i en annen studie spurte om tro på Gud er en forutsetning  for å være et moralsk menneske med gode verdier, svarte 53 prosent i USA bekreftende.

I et sekulært land som Frankrike var det bare 15 prosent som mente det samme.

Amerikanere er optimistiske

Amerikanere er også kjent for å være optimistiske.

Også her skiller USAs befolkning seg fra innbyggere i andre rike land.

Generelt er det nemlig slik at jo rikere et land blir, desto mørkere ser folk på livet de lever.

Tabellen under viser hvor stor andel av de spurte i ulike land som sier seg enige i at «dagen i dag er en spesielt god dag», sammenstilt med BNP.

Bildet er tydelig. Mest hverdagslykke oppgir folk i deler av Afrika og Sør-Amerika, mens de minst lykkelige er å finne i Europa, Japan og Sør-Korea.

Og igjen er det altså USA som skiller seg ut.

Kilder:

Pew Research Center og Wikipedia.