Mange av de svenske partiene var svært synlige i fjorårets valgkamp, som den tidligere regjeringsalliansen Fredrik Reinfeldt (Moderaterna), Jan Björklund (Folkpartiet), Annie Lööf (Centerpartiet) og Göran Hägglund (Kristdemokraterna). Men et massivt og velsmurt valgmaskineri fristet ikke velgerne. (Foto: Jonas Ekstrømer/NTB scanpix)
Mange av de svenske partiene var svært synlige i fjorårets valgkamp, som den tidligere regjeringsalliansen Fredrik Reinfeldt (Moderaterna), Jan Björklund (Folkpartiet), Annie Lööf (Centerpartiet) og Göran Hägglund (Kristdemokraterna). Men et massivt og velsmurt valgmaskineri fristet ikke velgerne. (Foto: Jonas Ekstrømer/NTB scanpix)

Proff valgkampanje lokker ikke velgerne

Norge har lavest deltakelse ved lokalvalg i Norden. En svensk studie tyder på at politiske partier ikke får flere til stemmeurnene verken gjennom sosiale medier eller ved å banke på dører.

Publisert

Velgerne biter ikke lettere på når kampanjene blir mer systematiske. Det er konklusjonen til de svenske forskerne som har sett nærmere på forrige valgkamp i nabolandet vårt.

For selv om kampanjene er blitt mer profesjonelle og markedsorienterte de siste årene, er det ikke flere som stemmer enn før.

Under den svenske valgkampen i fjor ble trykket på velgerne større enn noen gang.

I strukturerte og strategiske valgkampanjer legger partiene inn mye penger og personlig innsats, henter inn informasjon om grupper de ønsker å nå spesielt, bruker ny teknologi og tenker på hvilke politiske budskap de skal legge inn i ulike faser av valgkampen og hvor de skal formidle dem.

Kampanjene er blitt så langvarige at valgkampen kan kalles permanent.

Liten uttelling

I det store valgåret 2014 var det valg til Sveriges riksdag, kommuner, landsting og Europaparlamentet.

I forkant var det flere partilederdebatter, og sosiale medier ble kombinert med mer tradisjonelle kanaler – det hadde aldri før blitt banket på så mange velgeres dører.

Likevel lå valgdeltakelsen til riksdagsvalget fast, bare én prosent opp fra forrige valg. Og partier som hadde lagt ned mye innsats i kampanjen, fikk ikke økt oppslutning.

En valgkamp om ingenting

Hvordan kunne det skje, når partiene selv regner metodene som vellykkede?

Forskerne intervjuet partisekretærer og kommunikasjonssjefer før og etter valget i 2014.

Riktignok er oppslutningen rundt valg stor i Sverige, til riksdagsvalget landet deltakelsen på 86 prosent. Men mange hadde stor tro på at innsatsen skulle gi bedre resultater for deres parti. De ble skuffet.

Noe av årsaken kan være at valgkampen ble utydelig og uten avgjørende saker eller betydningsfulle mediehendelser. En valgkamp uten innhold, sa partiene til forskerne etter valget.

«Det var vanskelig å finne feste for en diskusjon om viktige politiske spørsmål», uttalte Michael Arthursson fra Centerpartiet.

Han er enig med journalisten som før valget sa at det kom til å bli et «Seinfeld-valg», et valg som ikke handlet om noe.

Sverigedemokraterna var derimot fornøyde, som valgets eneste virkelige vinnerparti, skriver forskerne. Men det gode resultatet kom overraskende på partiet.

Manglet tydelige saker

Det ser ikke ut til at partiene greier å forutse hva som skal til for å vinne valgkampen. Spriket mellom innsats og utfall gir grunn til ettertanke, mener forskerne.

For det kan tyde på lite kontakt med grasrota. At det foregår en «offisiell» diskusjon mellom politikere, medier og politisk engasjerte med rådende oppfatninger, og en «underliggende» diskusjon der mange velgere oppfatter at valgkampdebattene går over hodet på dem og sjelden berører de spørsmålene som de synes er viktige.

Det betyr ikke at velgernes ønsker ikke er synlige. For eksempel er hashtag-kampanjer, der velgerne spør politikerne på nett, blitt vanligere. Men de mange innspillene gjør også at ingen enkeltsaker får gjennomslag i debatten.

For like hverandre

I Norge stemmer langt færre enn i Sverige, 65 prosent ved lokalvalg er faktisk lavest i Norden. Det viser tall fra forrige kommunevalg som Statistisk sentralbyrå har hentet inn. I Sverige går nesten 80 prosent til valgurnene ved kommunevalg.

Ved norske stortingsvalg er deltakelsen høyere, 78 prosent ved forrige valg. Men fortsatt altså lavere enn ved riksdagsvalg i Sverige.

Det er kanskje ikke en proffere valgkamp som er løsningen for å engasjere velgerne, skal vi tro den nye svenske rapporten.

Profesjonelle kampanjer handler ikke om bondefangeri eller propagandatriks, skriver forskerne, men om gjennomtenkte metoder for å kommunisere et partis standpunkter.

Det nytter imidlertid ikke å satse proft når alle andre gjør det samme.

For når kampanjene blir likere, blir det vanskeligere å skille seg ut i mengden. En kampanje vinner ikke valget i dag. Likevel er det vanskelig å melde seg av kampanjeutviklingen. Da blir du akterutseilt som politiker.

– Valgkampanjen er ikke lenger en oppskrift på hvordan å vinne et valg, men mer en nødvendighet for ikke å tape terreng i kampen om de usikre velgerne, sier Lars Nord, en av forskerne bak rapporten, i en pressemelding.

Referanse:

Marie Grusell og Lars Nord: Vinnande kampanjer, förlorade val. Partiernas politiska kommunikation i valrörelsen 2014. DEMICOM Mittuniversitetet 2015. Rapportserie: nr. 27.