Fremskrittspartiet har gjort sitt beste stortingsvalg noensinne, men det er ikke de høyt utdannede som drar partiet oppover. - Men det finnes også FrP-ere blant forskere, sier NTNU-valgforsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- En av tingene som har vært med på å løfte Fremskrittspartiet opp til den størrelsen de har i dag, er spørsmålet om innvandring og holdning til folk fra andre kulturer.
- Vi vet at det er nær sammenheng mellom fremmedfiendtlige holdninger og lavt utdanningsnivå. Det er gjennomgående i alle land, sier Anders Todal Jenssen.
Han er valgforsker og professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
I følge Statistisk sentralbyrås statistikk fra forrige stortingsvalg, er FrP det partiet hvor velgerne hadde lavest utdanning. 26 prosent hadde utdanning fra høyskole eller universitet, mens hele 72 prosent av Venstres velgere, og 63 prosent av Sosialistisk Venstreparti hadde det samme.
Men det er FrP-ere også blant forskere og høyt utdannede – man må bare vite hvor man skal lete, ifølge Todal Jenssen.
Samfunnsfagene mer kollektivt orienterte
- Hvis man ser på folk ved humanistiske fag og samfunnsfag, er det nok langt mellom de som stemmer Fremskrittspartiet.
- Men hvis du heller leter blant teknisk-naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner, som på NTNU, og økonomiske og administrative fag, som for eksempel på BI, vil du sikkert finne flere av FrP-velgere, sier Todal Jenssen.
- Men tror du at det handler om fagbakgrunn, eller handler det om klasse og samfunnsgruppe?
- Jeg tror det er begge deler – det handler om at folk som har bestemte verdier, trekkes mot bestemte studier. Folk som er opptatt av samfunnsspørsmål, samhandling mellom mennesker og hva samfunn er, vil trekkes mot samfunnsfagene.
- Disse er nok oftere litt mer kollektivt orienterte, og kanskje mer likhetstenkende enn gjennomsnittsnordmannen, sier NTNU-professoren.
- Kollektive og relasjonelle verdier har betydning for valget av utdanning, og siden i livet også valg av parti, sier han.
Bedre til å juge
Selv om det definitivt finnes høyt utdannede som velger FrP, er andelen påfallende liten i forhold til partiene på venstresiden, som AP og SV.
Todal Jenssen knytter dette som nevnt til Fremskrittspartiets profilering som restriktive i innvandringspolitikken, og at de dermed knytter til seg velgere som er mer fremmedfiendtlige enn mange av de andre partiene gjør.
Forskerne er ikke helt sikre på hvordan de skal forklare koblingen mellom fremmedfiendtlighet og lav utdanning, men det finnes flere teorier, ifølge NTNU-forskeren.
En av teoriene går ut på at de med høy utdanning får en bedre tenkeevne, slik at de kan avsløre grove stereotypier av folk med innvandrerbakgrunn.
- Andre mener høyt utdannede rett og slett vet hva som er politisk korrekt og er bedre til å juge, sier Todal Jenssen.
Annonse
- Andre teorier igjen går ut på at de høyt utdannede ofte havner i posisjoner der de i liten grad har med folk fra andre kulturer å gjøre. De konkurrerer kanskje ikke med dem i arbeidslivet, for eksempel, sier valgforskeren til forskning.no.
Rødgrønne stabeiser
Hva folk velger, kan ikke bare forklares fra velgernes side, men også fra hvem partiet selv sikter seg inn på som sine velgere, mener Todal Jenssen.
- FrP prøver å nå de de kaller folk flest. De aner at målgruppa deres er noen andre enn de med mest intellektuell forfengelighet, sier han.
Fremskrittspartiet er dessuten et relativt nytt parti. De må fortsatt overbevise folk, og det er vanskelig når man skal fri til høyt utdannede, ifølge valgforskeren.
- Et viktig trekk ved de høyt utdannede er at de er vanskelige å rikke politisk. Det skal mye til før de lar seg påvirke, sier NTNU-valgforskeren.
- Det er nesten som om de skulle vært medlemmer av andre partier – og de er de vanskeligste å påvirke av alle, sier han til forskning.no.