1. Hvor stor del av BNP bør Norge bruke på forskning, og når bør dette målet være nådd?

Venstre går inn for en rask og kraftig opptrapping av samfunnets samlede forskningsinnsats. Venstres mål er at norsk forskningsinnsats skal økes til tre prosent av BNP innen 2009, hvorav minst én prosent fra offentlige kilder.

2. Hvordan bør norsk forskningsinnsats fordeles mellom næringslivet og det offentlige?

Det må satses mer på forskning og utvikling i både offentlig og privat regi. Venstres mål er at norsk forskningsinnsats skal økes til tre prosent av BNP innen 2009, hvorav minst én prosent fra offentlige kilder.

3. Er det norske utdanningssystemet godt nok, eller er det spesielle tiltak som bør settes i verk?

Venstre mener at det norske utdanningssystemet kan bli bedre. Venstres mål er at Norge innen 2009 skal ha verdens høyest utdannede befolkning.

For Venstre er det en viktig demokratisk oppgave å sikre alle den samme adgangen til utdannelse og kunnskap uansett sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle funksjonshemminger.

Kunnskap er et grunnlag for frihet og demokrati. Derfor er det avgjørende for Venstre at den nye loven for universiteter og høgskoler sikrer gratisprinsippet. Studenter skal ikke betale skolepenger på statlige universiteter og høgskoler.

Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsinstitusjoner som må styres i tråd med deres akademiske egenart og deres rolle i det sivile samfunn. For Venstre er det viktig at en holder balansen mellom undervisning og forskning. Undervisning må være forskningsbasert og forskningen må ha fokus på formidling.

Institusjonene må stimuleres til å konkurrere om studenter på bakgrunn av studiemiljø, faglige spissmiljøer og spesielle studietilbud. Mangfold og satsning på særskilt kompetanse er en grunnleggende verdi ved akademia.

Venstre ønsker at politisk styring kun skal skje gjennom ressurstildeling og rammebetingelser. Dette vil sikre at viktige beslutninger bygger på kjennskap til den faglige virksomheten og forsvarer universitetenes og høgskolenes autonomi.

4. De siste årene har vist en lav interesse for realfag, og spesielt blant jenter. Mener du dette krever tiltak, og i så fall hvilke?

Venstre ønsker en storstilt satsning på læreren - og vil benytte tre milliarder kroner på kompetanseheving av lærerne i løpet av stortingsperioden, blant annet innen realfag.

Venstre ønsker også langt sterkere vekt på entreprenørskap i skoleverket, med flere elevbedrifter og mer samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv.

Informasjon om arbeids- og næringsliv i utdanningssystemet er helt nødvendig for at de unge skal kunne foreta bevisste utdanningsvalg. Det er spesielt viktig å gjøre det mer attraktivt for jenter å velge yrkesrettet utdanning og realfagstudier.

Det er gjennom utdanningsinstitusjonene og bedriftene selv at holdninger til entreprenørskap og privat næringsliv endres.

Venstre er også bekymret for at midlene til forskning i for sterk grad blir styrt etter studentenes valg av fag. Dette er særlig bekymringsfullt dersom den negative utviklingen for de teknisk- naturvitenskapelige fag fortsetter.

Venstre vil sikre at disse fag får en sterkere prioritering enn det som har vært tilfelle i de siste år. Venstre vil derfor ta initiativ til en evaluering av kvalitetsreformen der hensynet til fri forskning står i fokus.

5. Hvilke områder eller fagfelt i norsk forskning bør styrkes?

Forskningssatsingen må skje i et samspill mellom den langsiktige grunnforskningen og mer direkte anvendt forskning.

Det må skje en betydelig langsiktig forskningssatsing på områder der Norge allerede har fortrinn og kan hevde seg internasjonalt, for eksempel energisektoren - og spesielt petroleumssektoren, marine næringer, den maritime klyngen og noen områder innenfor IKT, materialteknologi og biomedisin der Norge ligger i tet.

6. Er formidlingen av forskning god nok? Eventuelt hvilke tiltak bør settes i verk?

Arbeid med å kommersialisere forskningsresultater bør stimuleres og belønnes. Universitetene og den enkelte forsker må sikres tilgang til hjelp og ressurser i kommersialiserings- og patenteringsfasen.

Venstre vil styrke de etablerte kontorene for teknologioverføring (TTO) ved universitetene og andre virkemidler gjennom Norges forskningsråd. Avhengig av de ulike faggrenene må det være ulike premisser som legges til grunn.

7. Hvilke etiske retningslinjer bør være styrende for hva man kan forske på i Norge?

Bioteknologi gir store muligheter - både medisinsk, for å bedre matproduksjonen og ikke minst i å utvikle nye næringer.

Men bioteknologi reiser etiske dilemma og kan gi virkninger i naturen som vi ikke kjenner rekkevidden av. Venstre vil derfor utvikle etiske retningslinjer for den bioteknologiske forskningen, og forhindre utsetting av genmodifiserte organismer som er en risiko for økosystemet.

Venstre mener det alltid må ligge etiske betraktninger til grunn når ny medisinsk teknologi tas i bruk. Det må legges til rette for full åpenhet og en løpende samfunnsdebatt om hvor grensene skal gå.

All helsetjeneste må bygge på respekt for menneskeverdet og individets ukrenkelighet. Venstre støtter en streng bioteknologilov som blant innebærer forbud mot forskning på befruktede egg.

I enkelte helt spesielle tilfeller må det imidlertid være mulighet for å gjøre unntak fra loven. Slike unntak må vurderes av en uavhengig nemnd.

8. Bør det gjøres lettere å være gründer/innovatør i Norge - og hva kan gjøres for å få dette til?

Ja. Det må skapes mange nye arbeidsplasser i årene framover. De fleste vil komme i bedrifter som ennå ikke er startet.

Uten verdiskaping blir det ingen velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv, og slippe fram dem som tør satse, tør å tro på en idé. Det er ærefullt å skape en arbeidsplass for seg selv og andre.

Venstre vil ha en nærings- og innovasjonspolitikk med økt innsats på forskning og utvikling, og en politikk som hjelper gründere og småbedrifter fram. Vi har verktøy i den politiske verktøykassa, men trenger flere “håndverkere” til å bruke dem.

Konkret ønsker Venstre at bevilgningene til forskning og utvikling skal opp på OECD-nivå innen 2009, fjerne formueskatten som er til hinder for et nyskapende næringsliv i Norge, innføre regler for enklere arbeidsinnvandring - en ærlig dør til Norge.

Videre ønsker Venstre å ha et mer fleksibelt arbeidsliv tilpasset det moderne arbeidslivet, skape kultur for entreprenørskap, likestille selvstendige næringsdrivende med lønnsmottakere når det gjelder trygderettigheter og andre sosiale ordninger, satse sterkt på kultur, design og opplevelser - også som arbeidsplasser.

Uansvarlig offentlig pengebruk vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv, så det er også viktig å ha orden i økonomien.

9. Trengs tiltak for å legge forholdene til rette for ansettelser av kvinner og minoriteter ved universiteter og forskningsinstitusjoner?

Kvinner og menn skal ha like muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og likestilles på alle samfunnsområder.

Venstre mener at den offentlige innsatsen for å hindre at man blir diskriminert, enten på grunn av sitt kjønn, funksjonsevne eller på grunn av sin etniske opprinnelse, må styrkes.

Det må bli enklere å få godkjent utdanning fra et annet land til Norge, og å kunne bruke den i norsk arbeidsliv.

10. Er antall norske universiteter - og kvaliteten på dem - riktig i dag? Hva bør eventuelt endres?

Venstre mener at en høgskole som tilfredsstiller særlig strenge krav til kvalitet på forskning og undervisning vil kunne få tildelt universitetsstatus.

Denne statusen tildeles ingen institusjoner evig - og dersom et universitet ikke oppfyller kriteriene vil det kunne miste sin status.

Det er samtidig avgjørende at vi ikke svekker oppgavene hvor høgskolene har en unik posisjon, blant annet i å utdanne ingeniører, lærere og helse- og omsorgspersonell hvor behovet bare vil vokse i årene framover.