1. Hvor stor del av BNP bør Norge bruke på forskning, og når bør dette målet være nådd?

Den samlede forskningsinnsatsen bør ligge på tre prosent av BNP innen 2010. For å få dette til må den offentlige forskningsinnsatsen økes fra én prosent til 1,4 prosent i perioden.

2. Hvordan bør norsk forskningsinnsats fordeles mellom næringslivet og det offentlige?

Målet må være å få opp den private andelen av forskningsinnsatsen, og for å få klare dette, bør fordelingsnøkkelen mellom offentlig/privat endres til 1,4 prosent fra det offentlige og 1,6 prosent fra næringslivet og andre kilder.

Det bør utarbeides egen melding om skatteincentiver som kan sikre at FoU- innsats fra privat sektor på permanent basis kan økes til to prosent av BNP.

3. Er det norske utdanningssystemet godt nok, eller er det spesielle tiltak som bør settes i verk?

Nei, dessverre er ikke det norske utdanningssystemet godt nok, spesielt i forhold til grunnopplæringen. Problemer i grunnopplæringen vil føre til problemer senere i utdanningsløpet, og derfor er det viktig å få rettet opp i problemer så tidlig i løpet som mulig.

De faglige utfordringene har vi fått bevis for gjennom de siste store skoleundersøkelsene. Videre satsing på en kultur for læring, økt undervisningstid i basisfagene, fokus på kvalitetsheving og faglig dyktighet og dyktighet i klasseledelse hos lærerne er viktig.

4. De siste årene har vist en lav interesse for realfag, og spesielt blant jenter. Mener du dette krever tiltak, og i så fall hvilke?

Frp mener at det trengs tiltak for å få opp interessen for realfag ikke bare blant jenter, men også blant gutter.

Vi er positive til å vurdere spesielle stipendordninger til de som velger en realfaglig utdannelse, bedre lønnsvilkår til lærere med realfaglig bakgrunn, ettergivelse av studielån for studenter som gjennomfører lærerutdanning som inkluderer høyere grads nivå i visse realfag, og til ytterligere å øke antall realfagspoeng for elever som tar studieretningsfag i realfag.

Det er også nødvendig med en satsning på mer kunnskap om og bedre markedsføring av hvilke muligheter en realfaglig karrierevei gir. Dette vil gi økt interesse for mattefaget og andre realfag, og det vil kunne gi en ny giv for et fagområde som Norge trenger stor kompetanse på fremover.

5. Hvilke områder eller fagfelt i norsk forskning bør styrkes?

Frp er av den oppfatning at forskningsmidlene bør spisses i større grad enn det som har vært tilfelle hittil. I forhold til den næringsrettede forskningen må Norge satse der Norge har spesiell kompetanse så som trådløs teknologi, energi(olje/gass/el) og marin forskning.

6. Er formidlingen av forskning god nok? Eventuelt hvilke tiltak bør settes i verk?

Frp er svært opptatt av at forskningsresultater blir formidlet videre til allmennheten, fordi det er viktig at kunnskapen deles med den jevne borger.

Undersøkelser har vist at folk flest har svært positive oppfatninger av verdien av forskning, og dette er veldig viktig, fordi dersom folk flest ser på forskning som noe som ikke angår dem, da mister den offentlige forskningsinnsatsen mye av sin legitimitet.

En formidlingskomponent knyttet til finansieringen bør derfor tillegges stor vekt, og vi er også positiv til at den såkalte arbeidsplikten i doktorgradsstudiet ikke nødvendigvis må knyttes til undervisning alene, men at det kan åpnes for at pliktperioden også knyttes til formidlingsarbeid.

Videre og økt støtte til Vitensentrene er også svært viktig, det er også portalen forskning.no.

7. Hvilke etiske retningslinjer bør være styrende for hva man kan forske på i Norge?

Menneskers ve og vel skal være retningsgivende for utviklingen, for eksempel når det gjelder vanskelige spørsmål knyttet til gen- og bioteknologi.

Respekten for menneskers selvstendige valg er en viktig del av Frps etiske plattform.

Frp vil arbeide for en mindre fryktbetont og mer realistisk holdning i samfunnet til bruk av gen- og bioteknologi, og for større krav til at informasjon fra det offentlige og i media, skal være faglig korrekt og etisk nøytral.

Frp mener det er viktig at vi får på plass et helhetlig forskningsetisk komitésystem, inkludert et system for behandling av uredelighet i forskning, både på grunn av dens indre betydning, men også på grunn av betydningen som dette har internasjonalt.

8. Bør det gjøres lettere å være gründer/innovatør i Norge - og hva kan gjøres for å få dette til?

Ja. Forskere har i dag dessverre for få incentiver til å kommersialisere sine forskningsresultater, og risikoen for å kommersialisere kan for noen forskere oppfattes som for høy.

Frp mener derfor det er viktig å legge til rette for at forskere som ønsker å spre sine ideer og få dem inn på markedet, skal gis gode incentiver til dette, og slik at de ikke trenger å si opp sine stillinger eller bryte med sine institusjoner.

Vi er derfor positive til iverksettelsen av et etablererstipend for forskere som vil kommersialisere sine ideer. I tillegg er det viktig å legge til rette for enkle og lite tidskrevende søknadsprosedyrer i forhold til søknader om forskningsmidler. Skatteincentiver er et annet virkemiddel som er viktig i forhold til gründer/innovasjonsvirksomhet.

9. Trengs tiltak for å legge forholdene til rette for ansettelser av kvinner og minoriteter ved universiteter og forskningsinstitusjoner?

Nei, Frp vil ikke prioritere tiltak som diskriminerer i forhold til kjønn eller etnisk opprinnelse. Frp prioriterer generelle tiltak i stedet.

10. Er antall norske universiteter - og kvaliteten på dem - riktig i dag? Hva bør eventuelt endres?

Det viktigste er ikke hvor mange universiteter et land har, men at de universitetene vi har holder høy standard.

Foreløpig ligger det en prioritert utfordring i det å få de universitetene vi har høyere opp i internasjonal sammenheng.

Undervisningsinstitusjonene må kombinere undervisning med forskning og løpende ha kontakt med internasjonale institusjoner med høy nivå på undervisning og forskning.

Det er viktig å sikre budsjettrammer som opprettholder studieplasser og sikrer kvalitet i undervisning og forskning, sikrer vedlikehold og nødvendige nybygg og sikrer studentenes økonomiske vilkår.