1. Hvor stor del av BNP bør Norge bruke på forskning, og når bør dette målet være nådd?

Arbeiderpartiet vil heve forskningsinnsatsen opp til tre prosent av BNP innen utgangen av 2010.

2. Hvordan bør norsk forskningsinnsats fordeles mellom næringslivet og det offentlige?

I tråd med EUs målsetting skal den offentlige innsatsen økes til én prosent av BNP, mens næringslivet og andre kilder skal stå for de øvrige to prosentene.

Basert på BNP-anslag for 2005 og fremskrivninger til 2010 vil denne målsettingen innebære et behov for realvekst i offentlige forskningsbevilgninger på ca. 5,8 milliarder kroner, mens tilsvarende vekstbehov for næringsliv, internasjonale og andre private kilder samlet vil utgjøre anslagsvis 23 milliarder kroner.

3. Er det norske utdanningssystemet godt nok, eller er det spesielle tiltak som bør settes i verk?

Vi har et av verdens beste utdanningssystemer, men det er fremdeles mye som kan bli bedre.

Sammenlignet med en rekke europeiske land, gjør ikke norske skoleelever det så godt som vi gjerne skulle ønske. Det er derfor behov for målrettede tiltak for å styrke kvaliteten på grunnopplæringen.

4. De siste årene har vist en lav interesse for realfag, og spesielt blant jenter. Mener du dette krever tiltak, og i så fall hvilke?

Det er åpenbart at interessen for realfag bør styrkes. Arbeiderpartiet går blant annet inn for å styrke relfagsundervisningen i grunnskkolen og i den videregående skolen.

Vi håper at dette på sikt også vil øke den generelle interessen for dette fagfeltet. Arbeiderpartiet mener også at det er nødvendig å vurdere spesielle tiltak for å øke rekrutteringen til realfag ved de høyere utdanningsinstitusjonen.

5. Hvilke områder eller fagfelt i norsk forskning bør styrkes?

Arbeiderpartiet mener at både marin sektor, maritim sektor, petroleumssektoren og energi- og miljøsektoren bør være nasjonale satsingsområder for forskning.

På noen felt gir norske forskere viktige bidrag i dag, men vi bør yte mer på områder som klima og kamp mot folkesykdommer. Vi må særlig ruste opp forskning innenfor IKT, bioteknologi og nanoteknologi.

Vi må også satse særlig på forskning innenfor fag som er viktig for økonomisk utvikling og velferd. Det vil både gi oss kunnskapsmessige gjennombrudd på viktige områder for fremtidig velferd og næringsutvikling, og en bedre forståelse av de samfunnsmessige utfordringene som teknologiutviklingen på disse områdende innebærer.

6. Er formidlingen av forskning god nok? Eventuelt hvilke tiltak bør settes i verk?

Forskningsformidlingen kan alltid bli bedre. Forskerne må ha et ansvar for å formidle og problematisere sin forskning og sine forskningsresultater på en slik måte at også allmennheten vil kunne delta i den forskningspolitiske debatten.

En informert og interessert allmennhet er en viktig forutsetning for å kunne skape legitimitet for forskningen og for å kunne ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi på ulike områder i samfunnet.

Arbeiderpartiet er blant annet tilhenger av å utvikle en egen formidlingskomponent i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

7. Hvilke etiske retningslinjer bør være styrende for hva man kan forske på i Norge?

Det meste av forskningen reiser ikke vanskelige etiske spørsmål, men innen noen områder vil man bli stilt overfor viktige etiske problemstillinger.

Mesteparten av bioteknologien er ukontroversiell. Bruk av stamceller og kloning av celler reiser vanskelige etiske spørsmål. Norske lovgivning på området er blant den strengeste i verden.

Arbeiderpartiet vil modernisere loven om bioteknologi slik at vi opphever forbudslinjen mot stamcelleforskning. Dermed kan vi bedre nyttiggjøre oss de medisinske framskritt som bio- og genteknologi vil frembringe, og ta initiativ til en nasjonal lovgivning for å ta vare på den bio- og genteknologiske arven.

Bruk av bioteknologi i forbindelse med befruktning og svangerskap er et felt hvor det skal utvises spesiell etisk varsomhet. Den beste måten å få dette til på er ved å åpne for et større engasjement og mer debatt omkring resultater fra forskningen.

Arenaene for dialog mellom forskere og andre aktører i offentligheten bør derfor videreutvikles, og forskerne bør oppmuntres til å være aktive i samfunnsdebatten.

8. Bør det gjøres lettere å være gründer/innovatør i Norge - og hva kan gjøres for å få dette til?

Ja, Arbeiderpartiet mener at det skal bli lettere. Arbeiderpartiet vil sørge for at Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Vi vil fornye offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning, utvidede åpningstider og bedre Internett-tjenester. Vi vil redusere antallet skjemaer og få ned behandlingstiden innen det offentlige.

Næringslivet i Norge er spredt, og har behov for en god infrastruktur. Derfor vil vi også øke satsingen på samferdsel. Vi vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, og øke rammene for Innovasjon Norge slik at det blir enklere å få drahjelp fra det offentlige i en tidlig fase.

Vi vil føre en økonomisk politikk som sikrer næringslivets konkurranseevne og stabil kronekurs, og ha stabile og konkurransedyktige skattemessige vilkår for næringslivet.

9. Trengs tiltak for å legge forholdene til rette for ansettelser av kvinner og minoriteter ved universiteter og forskningsinstitusjoner?

Ja. Arbeiderpartiet, mener at arbeidet med likestilling i forskningssektoren må prioriteres og forsterkes.

Likestilling handler om like muligheter for begge kjønn, men også om forskningskvalitet; å utnytte de samlede ressursene og sikre et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag til forskerstillinger. Dette gjelder også for minoriteter.

10. Er antall norske universiteter - og kvaliteten på dem - riktig i dag? Hva bør eventuelt endres?

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi har et utdannings- og forskningssystem som legger forholdene til rette for undervisning og forskning av høy kvalitet.

Vi er opptatt av å ha et desentralisert utdanningssystem for å sikre god tilgjengelighet, samtidig som vi må klare å dyrke frem gode, sterke miljøer innen bestemte områder.

Arbeiderpartiet mener at i at de statlige høyskolene skal være sentrale aktører i regional utvikling og innovasjon. Samtidig må de vitenskapelige høyskolene og universitetene spille en sentral rolle i fornyelse av samfunns- og næringsliv, både regionalt og nasjonalt.

Kvaliteten på forskningen og undervisningen bør være med på å bestemme opprettelsen av evt flere universiteter.

Det er nødvendig med en bred evaluering av kvalitetsreformen. Denne evaluering er ennå ikke gjennomført, men mye tyder på at forskere ved universitet og høyskoler har mindre tid til forskning. Dette er bekymringsfult.

Det er dessuten nødvendig med en bred gjennomgang av finansieringsordningen. Denne kommer i forbindelse med statsbudsjette for 2006.