– Noen blir overrasket over å høre at et land som Cuba er blant de ledende aktørene innenfor den globale vaksineindustrien.

Det sier stipendiat Jens Plahte ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Men disse såkalte «emerging producers» vil etter alt å dømme være uunnværlige leverandører av vaksiner i årene framover, mener han.

Flere kan reddes

Selv om flere barn enn noen gang vaksineres, blir fortsatt 24 millioner barn i året ikke tilstrekkelig vaksinert eller vaksinert overhodet, ifølge tall fra UNICEF.

Vaksinasjon har bidratt til at antall barn som dør i de siste årene har falt til under 10 millioner per år. Mange av barna som ikke vokser opp kunne vært reddet om de hadde vært i et vaksineprogram.

I løpet av de siste tiårene har de vestlige farmasiselskapenes betydning som vaksineleverandører til UNICEF blitt redusert.

Til gjengjeld har vaksineprodusenter fra land som India, Sør-Korea og Brasil blitt stadig viktigere aktører.

Cubas vaksineindustri

For å vise hvilken rolle vaksineproduserende utviklingsland kan spille i det globale vaksinemarkedet , spesielt i forhold til styrkingen av produksjonssiden, har Plahte sett spesielt på den kubanske vaksineindustrien.

Til tross for landets sterke tradisjon for «medisinsk diplomati» og sør-sør-solidaritet, er Cubas posisjon i vaksinemarkedet i dag så sterk at de har valgt å ikke lenger levere vaksiner på de lavprismarkedene der de fattigste landene kjøper sine barnevaksiner gjennom UNICEF.

Isteden driver Cuba sine egne humanitære vaksinasjonsprogrammer.

– Det kan virke rart at en statlig og erklært sosialistisk aktør som Cuba opererer på internasjonale vaksinemarkeder med en sterk og ensidig kommersiell agenda. Samtidig viser det at vaksineproduserende utviklingsland er viktige, spesielt for lavprissegmentet i Afrika, Asia og Latin-Amerika, sier Plahte. 

Må ta markedet på alvor

Men landene er samtidig sårbare, og det er derfor  viktig å legge til rette for virksomheten deres.

– Markedsmekanismene må tas på alvor, og bli brukt til å fremme global folkehelse der det er mulig, slik UNICEF har gjort på vaksinefeltet.

– Samtidig må man være bevisst på markedets begrensninger. Subsidier, donormidler, patentpolitikk, teknologioverføring og kapasitetsbygging er minst like viktige faktorer på det globale vaksinefeltet som markedsmekanismene alene, sier Plahte.

Vaksinefondet

Norge har i flere år vært engasjert i vaksinespørsmålet gjennom regjeringens bidrag til Det internasjonale vaksinefondet GAVI, og har en målsetting om å øke Norges støtte med 500 millioner kroner årlig fram til 2015.

Den totale støtten fra Norge til vaksinering av barn i fattige land blir da til sammen 6,5 milliarder kroner.

GAVI er den samme organisasjonen som også har mottatt 10 milliarder kroner fra Bill og Linda Gates Foundation.

– Både den norske regjeringen og Gates-ekteparets engasjement har satt et fokus på finansieringsproblematikken rundt vaksinering. Det gjenstår likevel å finne stabile, varige finansieringsordninger. Det har tatt tiår å komme dit vaksineringsprogrammene står i dag, sier Jens Plahte.

Bakgrunn:

9. juni disputerer Jens Plahte ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UiO, med doktoravhandlingen “Vaccine innovation for public health, or for profits – or for both? The Cuban biotech sector in a national and global context”.