– Dette er snømaskinen vår, sier Alex Klein-Paste, forsker ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU.

Ved siden av kassen på størrelse med et lite kjøleskap, står et vannbad og ei vifte. Vifta blåser fuktig luft inn i kassen som er full av fiskesnører med snø på.

– Her lager vi helt ekte snø. Snø er vanndamp som går direkte over til fast form uten å være flytende først. På lab’en her lærer vi mer om hvordan vann fryser og hvordan vi for eksempel kan lage mer effektive snøkanoner.

Snøgaranti er målet

Sammen med forskere fra flere andre miljøer ved NTNU jobber han med løsninger for hvordan vi kan gå på ski også i framtida. I første omgang er målet å kunne gi en snøgaranti til VM-søkerbyen Trondheim om 5 år.

Akkurat nå er det mer enn nok snø i løypene i Granåsen, men i relativt nær framtid blir det lite snø i kystnære strøk i Sør-Norge, ifølge rapporten Klima i Norge 2100.

I dag er Terje Wenaas på besøk i lab’en. Han jobber spesielt med å modifisere snøkanonene i Granåsen. Målet er å klare å produsere kunstsnø i tre minusgrader. Da får vi omtrent dobbelt så mange dager med snøproduksjon som vi har i dag.

– I dag trenger vi minus seks for å bruke snøkanonene. Vi ønsker å finne måter å produsere kunstsnø på som både er billige og så miljøvennlige som mulig, sier Terje Wenaas.

På snølab’en får han hjelp til å finne ut hvilke vannkvaliteter som lettest fryser.

– Vi kan ta vann fra flere steder til snøproduksjonen vår. Testene her på snølaben viser for eksempel at vann med leirepartikler fryser veldig lett.

– Krampetrekning

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, sier det å produsere kunstsnø for å redde skiløypene fra framtidas varme og våte klima, er en krampetrekning.

– Vi er i ferd med å ødelegge vinteren. Å produsere snø, eller enda verre ha innendørshaller, koster energi og utslipp. Det vil bare akselerere endringene.

Han mener vi heller burde konsentrere oss om å kutte klimautslipp og håpe vi kan berge det lille som er igjen av vinteren.

– Snøen som blir borte er dessverre den aller tristeste konsekvensen av klimaendringene.

Bjørn Aas, ved Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU, tror vi uansett må endre forventningene til skiopplevelsen.

– Vi må nok i framtida tåle at langrenn i mye større grad enn i dag vil være basert rundt selve skiarenaen, og at snøen vi lager løyper av enten er produsert, eller er snøen som falt i fjor og kanskje lagret i en stor haug over sommeren.