På Østlandet mener mange at de knapt har sett sola denne vinteren.

Ved Meteorologisk institutt følger forskerne med på både skyer og nedbør. For Østlandets og Sørlandets del kan de by på noen skikkelig triste værrekorder denne vinteren.

Som om ikke alt gråværet og nedbøren var nok:

Enda en rekord som er målt flere steder på Østlandet i januar i år, er mangel på vinterdager. Det vil si at det har vært rekordmange dager denne vinteren med gjennomsnittstemperatur over 0 grader.

Klarværsrekord i Nord-Norge

I klar kontrast til gråværet og nedbøren over Østlandet og Sørlandet, står vinterens rekorder i klarvær og mangel på nedbør nord i landet vårt.

– Januar 1972 og 1996 var også tørre nordpå. Men flere steder i Midt-Norge og Nord-Norge ble det i år satt ny januar-rekord for lite nedbør, forteller værforsker Jostein Mamen.

• Les mer: Med vær skal landet bygges

Fra 200 til 70 sky-observatører

Skydekket må meteorologene fortsatt måle manuelt.

På om lag 70 steder i Norge går en person ut tre ganger om dagen og bedømmer hvor mye skyer det er på himmelen.

– For 40 år siden var det over 200 ulike steder at noen bedømte skylaget. Nå er mye meteorologisk måling automatisert, men måling av skyer må vi fortsatt ha mennesker som gjør. Dessverre blir det stadig færre steder vi foretar slike målinger, sier Mamen.

Hvor mye sol eller skyer det er på himmelen, fastslås på en skala fra 0 til 8. 8 betyr helt overskyet, mens 4 betyr halvskyet og 0 klart.

– Ser du bare enn bitteliten skydott på himmelen blir det ikke 0 men 1. Og får du bare et bittelite glimt av himmel gjennom skylaget, så blir det ikke 8 men 7.

– Vi er ganske strenge på dette, bedyrer værforskeren.

Det sjeldne været

Jostein Mamen har en fortid som varslingsmeteorolog i Tromsø og som flymeteorolog i Oslo. Nå er han ansatt i Klimaseksjonen ved Meteorologisk institutt og har ansvaret for å holde orden på værstatistikk.

– Selvfølgelig er det værrekordene, det sjeldne været, folk synes er mest spennende.

Det samme synes værforskeren, avslører han overfor forskning.no. 

• Les mer: Bli din egen værprofet

Færre kulderekorder

Værrekorder handler ofte om høyeste og laveste temperatur, og mest eller minst nedbør.

Når det gjelder været, er det unormale nokså normalt.

– Men det settes stadig færre kulderekorder. De dukker nå stort sett bare opp på steder hvor det ikke er blitt gjort målinger lenger enn 10-15 år. På værstasjoner som har vært i drift i 50 år eller lenger får vi sjelden lenger noen kulderekorder.

– Dette er en indikasjon på at klimaet er i endring, sier Mamen.

– Rekorden i Karasjok på minus 51,4 grader er helt fra 1886. Her på Blindern ble kulderekorden på minus 26,0 grader satt krigsvinteren 1941.

Jetstrømmer påvirker kulde

På Østlandet var det kalde vintre både i 2009/10 og i 2010/11. Desember 2010 sett under ett var det rekordkaldt på Blindern.

Men dette er forenlig med global oppvarming, mener meteorologen.

– Vi vet at jetstrømmene er viktige for vær og klima. Den globale oppvarmingen er sterkere her i nord enn nærmere ekvator. Dermed blir temperaturforskjellen mellom polene og ekvator mindre, noe som gjør at jetstrømmene beveger seg langsommere.

– Når jetstrømmene går saktere, kan en værtype vare lengre enn den gjorde tidligere. Det gjør at vi kan få langvarig kulde, slik vi altså gjorde de tre vintrene for ikke lenge siden.

Slik kan det fortsatt settes kulderekorder om vi ser en måned under ett. Men at det blir rekordkaldt på enkeltdager, er trolig mindre sannsynlig i årene framover, ifølge Mamen.

Vindretningen bestemmer

Mens Østlandet setter rekorder i gråvær og nedbør, byr vinteren i Midt-Norge og lenger nordover på rekorder i klarvær og soltimer.

– Forklaringen på dette er vindretningen.

– I vinter har den dominerende vinden mot Norge kommet fra øst og sør. Da blir det vått sør for Dovre og tørt nord for Dovre. Nedbøren fanges opp på Østlandet og Sørlandet.

– På Sørlandet er det forresten også satt flere værrekorder i vinter. Der har det aldri tidligere kommet så mye nedbør i januar, sier Jostein Mamen til forskning.no.