Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
El Niños påvirkning av maishøsten. Mørkegrønn betyr: sikker positiv påvirkning. Rød: sikker negativ påvirkning. Lysegrønn: mer usikker positiv påvirkning. Gul: mer usikker negativ påvirkning. Hvit: ingen data var tilgjengelige. Grå: ikke landbruksland. Den røde rammen i Stillehavet viser hvor man særlig måler El Niño. (Foto: (Grafikk: Toshichika Iizumi))
El Niño:
El Niño er navnet på fenomenet hvor vannet langs den søramerikanske vestkysten i en periode blir ualminnelig varmt. Det påvirker havstrømmer og vindmønstre i hele Stillehavet, og resulterer i det samlede fenomenet El Niño Southern Oscillation (ENSO). Fenomenet har vist seg å være så omfattende at det påvirker været på hele kloden.
Etter en El Niño blir havet igjen kaldere. Ofte faller vanntemperaturen under den normale temperaturen. Det er dette som kalles La Niña. Det fenomenet påvirker også det globale været – men ikke like kraftig som El Niño.
El Niño betyr «guttebarnet» og har fått navnet sitt fordi fiskere ved Perus kyst i århundre merket at havet ble varmere omkring juletid. Den tiden da Jesu-barnet ble født. Da man oppdaget den kjølige perioden etter El Niño, kalte man den La Niña – pikebarnet.
Tidspunktet for El Niño varierer. Noen ganger er det gått sju år mellom hver gang, andre ganger to.
Kilde: DMI
Nå vet vi hvordan det forunderlige værfenomenet El Niño Southern Oscillation (ENSO) påvirker avlinger over hele verden. En internasjonal forskergruppe har utarbeidet en serie verdenskart for dette.
Det kan hjelpe verdens politikere. Når forskerne finner ut at en El Niño-periode er på vei, kan politikerne se på kartene og finne ut hvordan det vil endre det forventede utbyttet for hver enkelt avlingstype. Dermed kan de forutse eventuell matvaremangel – en konsekvens av at det blir mindre mais, ris og hvete.
– Studien viser hvor stor global påvirkning ENSO faktisk har på matvareproduksjonen. Prognoser for El Niño og La Niña kan nå bli brukt til å gjøre en innsats der hvor vi vet påvirkningen vil bli kraftig, sier en av forskerne bak kartene, professor Andy Challinor fra Leeds University og Københavns Universitet.
– Bønder kan forberede seg ved å endre metodene sine. Og regjeringer kan forberede seg ved å planlegge oppbevaring av, og handel med, matvarer.
Kan hjelpe bønder
I 80 år har forskere arbeidet med El Niño. Det er et fenomen hvor overflatetemperaturen i det østlige tropiske Stillehavet stiger.
Temperaturstigningene fører til unormale temperatur – og nedbørsmønstre forskjellige steder i verden – og dermed også enten større eller mindre avlinger enn normalt.
Nå har forskerne for første gang skapt et sammenhengende bilde av hvordan El Niño og den påfølgende La Niña påvirker avlingene på globalt plan.
– Det ville være flott hvis kartet kunne være med på å informere regjeringer og kommersielle bedrifter. Da kan de treffe de riktige beslutningene for matvarelagre, salg av matvarer og hjelp til fattige regioner, sier professor Toshichika Iizumi fra Japans National Institute for Agro-Environmental Sciences.
Han er hovedforfatteren bak resultatene, som er publisert i Nature Communications,
Betydelig effekt
Avlinger i land over hele verden blir påvirket av El Niño. Nå vet vi hvor mye, og det kan hjelpe både bønder og politikere. (Foto: Sergbob/Microstock)
Forskerne har funnet ut at mengden soyabønner som høstes i verden, øker med mellom 2,1 og 5,4 prosent i år med El Niño.
Dyrking av mais, ris og hvete opplever ikke samme positive effekt. I noen tilfeller kan resultatet bli 0,8 prosent bedre. Men den kan også bli hele 4,3 prosent dårligere.
De negative konsekvensene gjelder særlig:
Mais i det sørøstlige USA, Kina, Afrika, Mexico og Indonesia
Soyabønner i India og deler av Kina
Ris i den sørlige delen av Kina, Myanmar og Tanzania
Hvete i en del av Kina, USA, Australia, Mexico og deler av Europa
De positive konsekvensene gjelder:
Annonse
Mais i Brasil og Argentina
Soyabønner i USA og Brasil
Ris i deler av Kina og Indonesia
Hvete i Argentina og en del av Sør-Afrika
La Niña er ikke like viktig. Men også det fenomenet kan redusere utbyttet av matvarer med 4,5 prosent.
Et hav av informasjon
For å nå frem til resultatene måtte Toshichika Iizumi, Andy Challinor og kollegene deres tråle igjennom en enorm mengde statistikk. De skapte en oversikt over mye mais, soyabønner, ris og hvete som ble høstet forskjellige steder i verden i årene 1984–2004.
– Kartene har blitt til på bakgrunn av nye datasett for hele verden, forteller Toshichika Iizumi.
Disse dataene sammenlignet forskerne med kunnskap om hvilke år ENSO og La Niña forekom, og hvor sterke de var – den såkalte Oceanic Niño Index (ONI).
– Til slutt regnet ut vi den gjennomsnittlige forskjellen i utbyttet i El Niño-år i forhold til de nøytrale årene, forteller Iizumi.
Konsekvensene ble tegnet inn på verdenskart, slik at de ble lettere å få en oversikt over.
Referanse:
Toshichika Iizumi m.fl.:Impacts of El Niño Southern Oscillation on the global yields of major crops (2014) Nature Communications, 5, Article: 3712 doi:10.1038/ncomms4712 (Abstract).
