Polare lavtrykk har folk langs kysten vår og ute på havet respekt for. Knapt noe kan skremme fiskere og kystbefolkning nordpå mer enn det voldsomme uværet som tilsynelatende oppstår fra intet.

Polare lavtrykk er et syklon-fenomen som rammer oss fra Nord-Norge ned til Nord-Vestlandet. Sjeldne ganger går det så langt sør som Danmark og Storbritannia.

• Les også: Hva er en syklon?

Mellom 10 og 20 polare lavtrykk kommer hit hvert år. Sesongen er fra oktober til mars. Størrelsen på polare lavtrykk varierer mye.

En onsdag i oktober

– Det var kjempemorsomt da vi klarte det, forteller Eivind Støylen, forsker ved Meteorologisk institutt i Oslo.

Også var det litt skremmende – husker han – å ha klart å gjøre noe ingen forskere hadde gjort før.

Dagene før onsdag 24. oktober, for halvannet år siden, kjørte Støylen og kollegene hans ved Meteorologisk institutt en nyutviklet værmodell.

• Les også: Sykloner avler sykloner

Utregningene ble gjort på den nye superdatamaskinen Vilje ved universitetet i Trondheim.

Meteorologene var nokså sikre på at de hadde rett da de i slutten av oktober halvannet år tilbake, for aller første gang, sendte ut et offisielt værvarsel om at en syklon var på vei mot fiskebankene nord for Finnmark.

Varselet stemte.

Nå klaffer det

– Atmosfæren er veldig kaotisk og polare lavtrykk er noe av det aller mest kaotiske som finnes i atmosfæren. Fram til vi klarte dette, var varsling av uvær knyttet til polare lavtrykk prisgitt vakthavende meteorolog sin erfaring.

Støylen forteller at forskerne ved Meteorologisk institutt nå stort sett får klaff med polare lavtrykk-varslingene sine.

– Vi har gjort om et par kraftige kulinger til polare lavtrykk. Men vi har ennå til gode å bomme helt med et varsel.

Og varslene av polare lavtrykk kommer heretter til å bli stadig bedre, lover Støylen.

Arktiske sykloner

Polare lavtrykk oppstår når ekstremt kald og tørr arktisk luft blir dratt ned fra polisen i Arktis, og utover varmt havvann. Temperaturforskjellen mellom luft og vann kan da bli hele 20 grader.

Den kalde luften får temperatursjokk. Dette setter atmosfæren i kok.

Når havet og luften forsøker å utligne temperaturforskjellen mellom seg, stiger det varme opp av havet i form av damp. Akkurat som når du koker vann. Det er enorme mengder energi i dampen fra havet, og denne energien blir drivkraften i en syklon.

Polare lavtrykk kan øke vinden fra bris til storm på mindre enn 10 minutter.

Beregner 42 timer fram

Meteorologi-forskernes løsning på utfordringen fra de polare lavtrykkene, var å benytte flere værmodeller som står og jobber parallelt. Observasjonene som benyttes i beregningene er usikre, og på denne måten ble meteorologene i stand til å fange opp mye av usikkerheten.

• Les også: Færre polare lavtrykk

Nå kan meteorologene beregne hvor i polhavet det er sannsynlig at et polart lavtrykk vil oppstå de neste 42 timene.

– Vi kjører utregningene to ganger hvert døgn. De krever enorme mengder datakraft, forteller Eivind Støylen.

Datautregningen er den tyngste meteorologene nå foretar i Norge. Og det er altså takket være Vilje-maskinen i Trondheim at det lar seg gjøre. 

– Polare lavtrykk kan være både små og store. Å være fiskebåtmannskap inne i et kraftig polart lavtrykk er ikke moro. Derfor er det viktig at vi også kan si noe om størrelsen på det polare lavtrykket i varselet vårt. 

Barentswatch-samarbeidet

Varslingen av “treffsannsynlighet” for polare lavtrykk er et resultat av mange år med forskning.

Forskningen er blitt mulig gjennom Barentswatch-samarbeidet. Dette samarbeidet mellom flere norske departementer, direktorater og forskningsinstitusjoner skal skape en informasjonssentral for kyst- og havområdene i nord.

– Vi forsøker å lage en tjeneste som er mest mulig skreddersydd for brukerne innen fiskeri, skipstransport, oljenæring og oppdrettsnæringen. Nå kan du få varslene våre om polart lavtrykk som en Twitter-melding på telefonen eller PC-en. Vi informerer også løpende på nettsiden til Barentswatch og vi vet at det er mange som følger med der.

Her kan du selv se om det er meldt polare lavtrykk.

Meteorologene ønsker å gå enda lenger for å varsle brukerne.

De prøver nå å utvikle en tjeneste som forteller deg hvor farlig uværet kan bli – akkurat der du oppholder deg.