Her ser du boblegardin brukt i Holandsfjorden i Nordland for å hindre isdannelse.  (Foto: Sintef)
Her ser du boblegardin brukt i Holandsfjorden i Nordland for å hindre isdannelse. (Foto: Sintef)

Vil temme orkaner med luftbobler

Mange har forsøkt å finne løsninger som kan stoppe orkaner før de treffer land og dreper mennesker. Norske forskere mener løsningen ligger i kalde bobler.

Publisert

Orkaner fører til enorme skader og kostnader

I perioden 2005 - 2015 herjet 10 orkaner (inkludert Katrina) i kategori 3-5 i Mexicogolfen.
Katrina var ansvarlig for materielle skader beregnet til 916 milliarder kroner.
De direkte katastrofekostnadene beregnes til samme beløp som Norges nasjonale transportplan for de neste 12 årene.
Inkludert den økonomiske effekten er kostnadsoverslagene 2120 milliarder kroner. Det er 1,6 ganger statsbudsjettet for 2017.
Katrina var ansvarlig for mer enn 2 000 dødsfall. Louisiana dødsfall alene var 1 836 personer.
Den økonomiske verdien av et statistisk liv (VSL) for befolkningen i Norge er satt til 30 millioner kroner (2012). 2000 liv beregnes altså å ha en verdi på 60 milliarder kroner.

Tall og fakta: SINTEF og Statistisk sentralbyrå

De siste årene har vi hatt sterke tropiske stormer som har tatt flere tusen menneskeliv og forårsaket enorme ødeleggelser.

Orkanen Katrina i 2005 tok for eksempel over 2000 menneskeliv og gjorde materielle ødeleggelser for rundt 800 milliarder kroner. Mathew feide innover Haiti i 2016 og tok 852 menneskeliv og raserte flere byer der.

Varmt havvann er problemet

Tropiske orkaner dannes når kalde og varme luftmasser støter sammen. Samtidig er det ett element til som må være på plass: havtemperatur over 26,5 grader Celsius.

– Klimautviklingen fører til stadig varmere vann i havoverflaten. Den kritiske grensen for at fordampningen fører til utvikling av orkaner er omkring 26,5 grader Celsius. I tilknytning til orkanene Harvey, Irma og Maria i august og september 2017 ble det målt temperaturer i overflaten i Mexicogulfen på omkring 32 grader, sier seniorforsker i Sintef Ocean, Grim Eidnes.

Så det store spørsmålet blir derfor: Kan vi kjøle ned havoverflaten til under 26,5 grader Celsius ved hjelp av kaldere vann dypere ned i havet?

Mange har tidligere forsøkt å finne løsninger på dette.

Noen forskere har foreslått å taue isfjell fra Arktis for å kjøle ned Mexicogulfen. Havsalt skulle tilføres skyene for å gjøre dem hvitere, og dermed øke utstrålingen og redusere overflatetemperaturen. Det er blitt forsøkt å slippe tørris inn i orkanen fra fly for å øke nedbørsmengden og dermed bryte ned energien.

 – Ingen av tiltakene eller forslagene har vist seg å ha noen umiddelbar suksess, sier Eidnes.

Velutprøvd teknologi fra Norge

Nå vil forskere fra Sintef prøve å redde liv ved hjelp av en velutprøvd metode som kalles boblegardin.

Metoden består av et rør med hull som senkes ned i vannet og deretter tilføres komprimert luft. Luftboblene som dannes stiger og trekker med seg kaldere vann fra dypet. I overflaten blander det kalde vannet seg med det varme overflatevannet, og havoverflaten avkjøles.

– Vi har gjort innledende undersøkelser som viser at rørene må plasseres på 100-150 meters dyp for å nå tilstrekkelig kalde vannmasser. Ved å løfte dette vannet opp mot overflaten ved hjelp av boblegardiner, vil overflatetemperaturen falle under 26,5 grader og orkanen mister sin energitilførsel, sier Eidnes, før han tilføyer:

Her ser vi orkanens øye. Enorme krefter knuser bygninger og dreper folk og dyr. (Foto: Pexels.com)
Her ser vi orkanens øye. Enorme krefter knuser bygninger og dreper folk og dyr. (Foto: Pexels.com)

– Vi kan med denne metoden rett og slett stoppe orkaner før de får en livsfarlig styrke.

Boblegardiner holder norske fjorder isfrie

Norge har lang erfaring med boblegardiner, som forskerne ved Sintef har tro på kan stoppe orkaner.

– Vi bruker de blant annet til å holde fjorder isfrie. Vannet i Norge om vinteren er kaldere i havoverflaten enn lengre ned, så ved å løfte varmere vann til overflaten ved hjelp av boblegardiner holdes fjordene isfrie, sier forskeren.

Det var gründeren Olav Hollingsæter i firmaet OceanTherm AS som kom opp med ideen om å kjøle ned havoverflaten for å stoppe orkaner.

– Det begynte i 2005 da orkanen Katrina kom innover New Orleans og tok flere tusen menneskeliv. Orkanens styrke skyldtes høy temperatur i havvannet og da tenkte jeg at dette må vi kunne gjøre noe med, sier Hollingsæter. Dermed tok han kontakt med Sintef, som har jobbet med boblegardiner tidligere, blant annet som metode for å begrense oljesøl. Her fikk grunderen støtte til sin ide, og nå er altså prosjektet i gang.

– Vår løsning hindrer ikke skipstrafikken og kan gjøres i både stor og liten skala. Vi kan legge ut boblegardiner med utgangspunkt i oljeplattformer. Et område som forskerne mener egner seg for løsningen er Mexicogulfen, hvor det er over 4000 oljeplattformer.

– Det er også mulig å satse stort, ved å montere rør over hele Yucatan-stredet eller ut fra land langs kysten. Det er mange muligheter, sier forskeren. 

Forskerne ser muligheten for å montere rør over hele Yucatan-stredet eller ut fra land langs kysten. Dette er et område som rammes hardt av orkaner. (Illustrasjon: Sintef)
Forskerne ser muligheten for å montere rør over hele Yucatan-stredet eller ut fra land langs kysten. Dette er et område som rammes hardt av orkaner. (Illustrasjon: Sintef)

USA blir jevnlig rammet av orkaner. Men det er også områder i Asia hvor dødelig orkaner ødelegger store øysamfunn.

– Nytte/kostfaktoren i prosjektet er stor. De sterkeste orkanene påfører samfunn store materielle ødeleggelser og i enkelte tilfeller går mange liv tapt. Dette prosjektet er meningsfylt og viktig. Jeg håper og tror at vi lykkes, sier gründer og ideens far, Olav Hollingsæter.

I fjor vår fikk prosjektet penger fra Innovasjon Norge for å gjøre forundersøkelser. Nå søker de videre finansiering fra Forskningsrådet.