En enebolig i Frøya ble totalvraket under Nyttårsorkanen i 1992.  (Foto: NTB/Scanpix)
En enebolig i Frøya ble totalvraket under Nyttårsorkanen i 1992. (Foto: NTB/Scanpix)

Spør en forsker: Hvilken storm er den verste vi har hatt i Norge?

Stormen Nina har herjet vestlandet i helgen. Men hvilken storm har vært den verste i Norges historie?

Published

Utenfor huset raser vinden. Inne har strømmen gått. Med et brak hører vi at dukkehuset ute i hagen blir røsket opp fra bakken og slengt utover gressplenen. Lekene løftes opp og flyr gjennom lufta. Plutselig smeller en gammel leketraktor rett inn i soveromsvinduet.

Stormen som raserte dukkehuset mitt, slo innover Midt-Norge for litt over 20 år siden. Ifølge Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt er dette den verste stormen som har truffet Norge i løpet av de siste 200 årene.

Det var den såkalte Nyttårsorkanen, som rammet store deler av landet den 1. januar i 1992.

Store ødeleggelser

Stein Kristiansen jobber med klimastatistikk og kvalitetssikring av meteorologiske målinger. Han mener nyttårsorkanen var den verste stormen, av flere grunner.

Stein Kristiansen jobber med klimastatistikk ved Meteorologisk institutt. (Arkivfoto: Meteorologisk institutt)
Stein Kristiansen jobber med klimastatistikk ved Meteorologisk institutt. (Arkivfoto: Meteorologisk institutt)

-  Årsaken ligger i hva vi målte av vindhastigheter, selve størrelsen på stormen og det omfattende skadeomfanget, forteller Kristiansen.

En orkan defineres av en vindstyrke på 32,6 meter i sekundet, over en periode på minst 10 minutter. I 1992 ble det på det meste ble det målt en vindstyrke på 45 meter i sekundet. I kortvarige vindkast var styrken oppe i omlag 62 meter i sekundet.

Rundt 50000 private eieindommer ble skadet og resulterte i dyre erstatningskrav for både forsikringsselskapene og Statens naturskadefond. Infrastruktur, skog, havbruksanlegg og kulturminner ble også truffet hardt av uværet.  

- Skadene traff ikke bare moderne bygg, men også gamle bebyggelser som vanligvis skånes fra en del av andre uvær, fortsetter Kristiansen.  

Voldsomme trykkforskjeller

- Det som skjer er at du får et veldig heftig forhold mellom mellom kald luft fra nord og varm luft fra sør, noe som skaper voldsomme trykkforskjeller, forklarer han.

Natt til 31. desember dannet det seg et lavtrykk i den kalde lufta utenfor Canada. Lufta støtte mot den varme lufta fra sør og førte til en rask utvikling av lavtrykket. På nyttårsaften kom satelittbildene som viste at lavtrykket hadde et skyfritt øye. Det tydet på en enorm eksplosivitet og det viste seg at lavtrykket hadde en fart på mer enn 25 meter i sekundet, rettet mot norgeskysten.

Når lavtrykket gikk i land, første nyttårsdag, slo det inn på verst tenkelig vis.

- Noe som spiller inn er hvor været slår i land. Det er klart at når det kommer inn over områder med mye mennesker, så er det mye som blir ødelagt, presiserer Kristiansen.

Lenge til neste gang

Kristiansen forsikrer om at slike værfenomen skjer ikke helt uten videre. På Meteorologisk institutt har de beregnet 200 år til neste gang en slik orkan vil treffe Mørekysten.

- Vi kan jo ikke si med sikkerhet at vi ikke kommer til å oppleve det samme igjen, men de beregningene vi har gjort tyder ikke på det, forteller han.

Om det kommer til å bli mer ekstremvær framover, er Kristiansen usikker på.

- Til alle tider har vi jo vind med varierende intensitet. I noen perioder har det vært mer storm og dårlig vær, men det kan nok ha noe med lavtrykkene å gjøre. Mange av de verste stormene forsvinner oppi Barentshavet uten at noen merker det. Det er når det kommer inn over land at det blir lagt merke til, påpeker han.

Heftigere enn Dagmar, svakere enn Katrina

Etter 1992 har flere stormer med heftig omfang truffet Norge. Blant annet ekstremværet Dagmar, som traff Midt-Norge, desember i 2011.

Satellittbilde av Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet. (Foto: Meteorologisk institutt)
Satellittbilde av Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet. (Foto: Meteorologisk institutt)

- Dagmar må nok ses på som en god nummer to. Fordi måleinstrumentene våre var bedre nå enn i ‘92 , kunne vi måle sterkere vindkast. Men middelvinden var ikke like høy som hos nyttårsorkanen, sier Kristiansen.

Selv om orkanen forårsaket enorme skader her til lands, var den fortsatt relativt svak, sammenlignet med andre tropiske orkaner. Orkanen Katrina som traff USAs sydøstkyst i 2005, hadde en vindstyrke på 75 meter i sekundet.

- Norge ligger helt nederst på skalaen. Det er for kjølig hos oss, og orkanens kraft avtar etterhvert som den krysser sjøen. Vi får jo rester av noen av de tropiske orkanene, men de er godt nede i stormstyrke når de treffer oss, forteller Kristiansen.