Fordi denne typen katastrofer en vanskelig å forutse, er det nødvendig å ha avtaler som dekker flere kategorier av katastrofer i områder med høy risiko. Naturkatastrofene rammer ofte flere land i én og samme region.

En regional assurandørmodell vil derfor få en vital rolle i håndteringen av slike katastrofer. Et annet viktig aspekt ved en regional modell, er nødvendigheten av at assurandøren samarbeider med eksperter og forskningsinstitusjoner som beregner mulige katastrofer.

Den eneste regionen som har en assurandør som har organisert seg etter en slik modell, er Carribbean Catastrophe Risk Insurance Facility. Selskapet deler informasjon og samarbeider med Carribean Institute for Hydrology an Metereology. Det ville være av høy viktighet at flere utsatte regioner utvikler en tilsvarende modell.

Lidelsene er tredoblet

I studien går det klart frem at det har vært en merkbar økning i antall globale katastrofer, økonomiske kostnader og menneskelige lidelser hvert eneste tiår siden midten av det siste århundret.

De økonomiske og menneskelige kostnadene har mer enn tredoblet seg siden 1970. På den annen side har antall døde etter naturkatastrofer på global basis gått kraftig ned de siste 50 årene – i alle fall inntil nylig.

Haiti er unntaket. Landet har hatt en jevn økning av antall døde etter naturkatastrofer siden før 1980. I Haiti har det vært oversvømmelser og stormer som har forårsaket størst skade det siste hundreåret. Historiske data kunne derfor vanskelig forutse det siste jordskjelvet.

Studien kan slå fast at det er meget stor variasjon i tid og mellom land hvor hyppig katastrofene inntreffer. Dette er meget relevant historikk for store forsikringsselskaper som beregner risikoen for denne typen hendelser over en viss periode.

Et annet funn er at det er svært vanskelig å forutsi hvilken katastrofe som gir de største ødeleggelsene. Dette betyr at det ikke bare er nødvendig for enkeltmennesker å forsikre seg mot katastrofer, men like fullt for stater og regjeringer.

Bærekraftig system

Det finansielle forsikringssystemet har som oppgave å forene kjøpere og selgere og flytte midlene i tid og rom. Det finansielle systemet har imidlertid store mangler, og det er sårbart både overfor informasjon og ytre påvirkninger.

Dette kan gi utslag i store ulikheter, og det er ikke alltid systemet gir fullgode forsikringer mot naturkatastrofer. Det er derfor behov for en ny og bærekraftig modell som tar høyde for ulike former for naturkatastrofer. Et slikt system vil ikke bare forholde seg til markedet, det vil også ha separate institusjoner og forskningsmiljøer som overvåker og samler global informasjon om mulige katastrofer.

I tillegg vil systemet ha opparbeidet fonds og reserver som dekker områder som blir urimelig rammet. Den siste tidens hendelser har med klarhet vist nødvendigheten av et nytt og bærekraftig system. Carribean Catastrophe Risk Insurance Facility er et utmerket eksempel på hvordan et slikt system kan bygges opp.

Ekstreme begivenheter

Spørsmål om ekstreme hendelser i naturen og finansmarkedet har vært faglig viktig for meg siden den gang jeg studerte ved Columbia University. Etter at jeg flyttet til Norge har jeg fått midler fra Finansmarkedsfondet til å studere ekstreme hendelser.

Jeg liker finans og anvendt statistikk fordi fagene er et godt utgangspunkt for å studere interessante spørsmål som er viktig både vitenskapelig og samfunnsmessig. For eksempel er analyse av ekstreme hendelser relevant både for samfunnet og for individene.

Les mer:

Lorán Chollete: Economic Implications of Copulas and Extremes, Penger og Kreditt #2, 2008. PDF