Klær kan gi gull i skiløypa

Langrennssporten har alltid vektlagt ski og smøring. Nå viser forskning at konkurranseløpere også bør tenke bekledning i kampen om hundredeler.

Publisert
Petter Northug kan vinne mye på å kle seg etter forholdene. (Foto: Tor Atle Kleven)
Petter Northug kan vinne mye på å kle seg etter forholdene. (Foto: Tor Atle Kleven)

Om prosjektet

Arbeidet innenfor “Idrett i kaldt klima” hører inn under det store ColdWear -prosjektet som har gått siden 2008.

Dette er et kompetanseprosjekt der brukere medvirker, og store industrideltakere som Statoil, Total, Wenaas, Janus og Swix har deltatt. 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og industripartnerne, og Hilde Færevik ved SINTEF er prosjektleder.

Klær og ytelse henger sammen. Skal en langrennsløper med dagens konkurransebekledning yte maksimalt, bør omgivelsestemperaturen ligge mellom pluss èn og minus fire.

Blir det kaldere eller varmere enn dette, reduseres tiden før løperen blir utmattet og prestasjonen synker, viser forskning fra Sintef.

– Årsaken er at den gjennomsnittlige hudtemperaturen vår også synker og stiger i takt med omgivelsene. Får vi for lav temperatur i huden, reduseres blant annet muskeltemperatur, vi får stivhet i ledd og sener og endret enzymaktivitet i cellene, sier helseforsker Mariann Sandsund.

Motsatt vil høye hudtemperaturer gi økt svetteproduksjon. Det fører til større væsketap og dehydrering som igjen påvirker prestasjonsevnen negativt.

– Det er derfor viktig med klær som kan redusere disse kroppsendringene, forklarer Sandsund, som leder prosjektet “Idrett i kaldt klima”.

Alltid samme skidrakt

Undersøkelsene startet allerede i 2009. Da ble en rekke landslagsutøvere og utøvere på skilinja ved Heimdal og Meråker videregående skoler intervjuet om hva de syntes om bekledningen som brukes under trening og løp.

Vanlig praksis er alltid å benytte skidrakten. Tilleggsklær under drakten varieres etter kalde eller varme forhold.

Ut fra tilbakemeldingene om hva løperne opplevde som bra eller mindre bra, gjorde forskerne en feltstudie i Trondheim med åtte godt trente langrennsløpere for å undersøke kjerne- og hudtemperatur under en simulert konkurranse.

De fant da ut at hender, bryst og lår ble særlig utsatt for nedkjøling.

Kuldelaboratorium

Neste skritt ble å gjennomføre en større studie i Arbeidsfysiologisk laboratorium ved Sintef: Her ble det brukt personer fra langrennsgruppa ved NTNUI. Dette var godt trente ungdommer som var vant med å slite og presse seg i løypa.

Oppgaven deres ble å springe på tredemølle til de var helt utmattet. Det skjedde under seks ulike temperaturer, fra minus 14 til 20 plussgrader, og med en vindstyrke på 5 meter i sekundet.

Sensorer og temperaturmålere på kroppen overvåket forsøkspersonene.

– Det var her vi kunne avdekke temperaturområdet for de optimale prestasjonene, forteller Sandsund.

– Ingen har tidligere vist sammenhengen mellom optimal ytelse og temperatur for langrennsløpere. Når vi startet undersøkelsene våre visste vi ikke hvor temperaturområdet for optimal prestasjon befant seg ut fra dagens skibekledning.

Mindre effektiv i kulde

Én ting var å kunne slå fast den optimale temperaturen for topp ytelse – målt som tiden det tok til personen var utmattet, men forskerne undersøkte også hvilke fysiologiske mekanismer som ble påvirket.

De undersøkte hvordan ulike temperaturer virket inn på maksimalt oksygenopptak, melkesyreterskel, og hva det kostet utøveren å gjennomføre operasjonen.

– Her så vi at testpersonene klarte maksimalt oksygenopptak uansett temperatur, men de klarte ikke å holde ut så lenge når temperaturene beveget seg ut i ytterpunktene.

– Vi så at når det blir kaldt, koster det kroppen mer å gjøre jobben – den blir rett og slett mindre effektiv, sier forsker Øystein Wiggen.

Stor kompetanseoppbygging

Øystein Wiggen har også forsket på prestasjoner i staking og overkroppsarbeid i kuldekammeret. Det har han gjort både i utholdenhetstester som har vart opptil 20 minutter og på korte sprinter fra 30 sekunder til 2 minutter.

- Vi har hatt et ønske om å gjøre testene mere realistiske, og vet at moderne langrenn er sterkt avhengig av overkroppsarbeid, forteller Wiggen.

Han testet forsøkspersonene i temperaturer på pluss 5 og minus 15. Resultatene viste 2–3 prosent nedsatt prestasjon i kulde.

Swix er oppdatert

Swix Sport har hele tiden blitt informert om resultatene og hatt tilgang til en mengde data. På bakgrunn av dette lanserte selskapet en ny VM-dress i 2011.

Det er viktig med klær som kan redusere de endringene som skjer i kroppen når temperaturen svinger. (Foto: Swix)
Det er viktig med klær som kan redusere de endringene som skjer i kroppen når temperaturen svinger. (Foto: Swix)

Sandsund og Wiggen understreker at prosjektet har vist at dagens bekledning er optimal i temperaturer i underkant av null, men slett ikke optimal for alle temperaturforhold.

– Petter Northug har selv uttalt at han ikke klarer å gå med ekstra mye plagg på kroppen. Kanskje bør tankegangen nå bli at man rett og slett kan vinne mye på å kle seg etter forholdene, sier Wiggen.

Referanse:

Sandsund m.fl.: Effect of ambient temperature on endurance performance while wearing cross-country skiing clothing, European Journal of Applied Physiology, December 2012, Volume 112, Issue 12, pp 3939-3947, doi: 10.1007/s00421-012-2373-1.