Fett med global oppvarming?

Er det ikke chill at det blir varmere i Norge? Vår ungdomsreporter sjekker ut global oppvarming helt lokalt.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Nordmenn klager over det kalde klimaet hele tiden. Men verden blir varmere.

Global oppvarming er ikke bra, men hvis vi klarer å se for oss Norge i ei boble, hva er da konsekvensene for oss? Er en varmere klode egentlig så ille her oppe i nord?

For å lære litt mer om dette drar jeg til CICERO, et senter for klimaforskning som ligger på Blindern i Oslo.

Marianne Tronstad er meteorolog og jobber ved CICERO. Jeg tror ikke helt hun trives med å fortelle om de positive effektene global oppvarming har for Norge.

- Det er på de nordligste delene av kloden at temperaturen vil stige mest, og der ligger jo Norge. Det er sannsynlig at klimaendringene kommer til å forsterke mange av forskjellene vi allerede har. Der vi har mest nedbør i dag får vi mer regn, mens i andre områder kan det bli tørrere.

Men Tronstad avkrefter at det blir mye varmere om sommeren.

- Den største økningen i temperatur blir på vinteren der det er kaldest.  Men generelt sett blir det våtere og varmere.

- Jeg har lest at på Østlandet vil det bli mer nedbør på vinteren. Stemmer det?

Tronstad forklarer at det stemmer, og at det er ganske typisk for klimaendringene at økning i nedbør slår ut sterkest på vinteren, fordi den største temperaturøkningen skje på vinteren.

Det er tydeligvis vanskelig å grave frem positive sider ved global oppvarming, og det er jo ikke så rart når man ser på konsekvensene for resten av verden. Men jeg prøver meg igjen.

- Det er da bra med snø, er det ikke?

- Nja… I et mildere klima kan det blir større skredfare, og det er jo veldig farlig for de som har valgt å bosette seg steder der det er fare for det. En temperaturøkning kan føre til at det ikke er skiføre i påsken fordi snøsesongen blir kortere  i mange områder, sier hun.

Marianne Tronstad er forsker ved CICERO senter for klimaforskning i Oslo. (Foto: CICERO)
Marianne Tronstad er forsker ved CICERO senter for klimaforskning i Oslo. (Foto: CICERO)

Tørr påske høres ikke så gøy ut!     

Det ser ut til at Tronstad står fast ved at global oppvarming er negativt, men noe positivt må det da være ved at det blir varmere her!

Litt mer ego

Tre kontorer unna sitter Asbjørn Aaheim. Han er  økonom og jobber på CICERO. Når jeg forklarer ham ideen min ler han.

- Det er jo en morsom tanke!

De siste 10-15 årene har en trodd at den globale oppvarmingen sannsynligvis vil bli rundt 3 grader ved neste århundreskifte. I så fall blir ikke konsekvensene for Norge så dramatiske. 

- Mange har skrevet i media at Norge blir våtere, villere og varmere, og det stemmer faktisk.

Men for økonomien vil ikke oppvarmingen være så dum  i det hele tatt. Ifølge Aaheim vil et par grader varmere være positivt for mange av de viktigste næringene i Norge som skogbruk, landbruk og fiske.

- Med varmere vær blir det mer skog, og man vil kanskje kunne begynne med jordbruk steder der det har vært vanskelig tidligere. Dessuten vil det være bra for turismen at det er litt varmere. En økning opp til to grader vil faktisk være ganske gunstig.

- For jordbærene må da vekstsesongen blir mye lenger?

- Ja, og for oss egoistiske 14 og 60 åringer er jo ikke det så ille. Haha!

Aasbjørn Aaheim forteller meg om forskjellige konsekvenser av global oppvarming. (Foto: Nora Heyerdahl)
Aasbjørn Aaheim forteller meg om forskjellige konsekvenser av global oppvarming. (Foto: Nora Heyerdahl)

Også Aaheim har dessverre noen ulemper på lager. Mer regn, og mer snø som smelter kan føre til flom og ras.

- Ras er farlig. Mange mennesker dør faktisk av ras. Flom er heller ikke noe morsomt for de som får ødelagt husene sine.

Ikke for veier, tog, husdyr og strømlinjer som rives ned heller. Altfor mange bygger dessuten steder som er alt for nærme elver og skråninger der det er høy rasfare.

- Hvis vi ikke skjerper reglene vil vi nok se en stor økning i hus som plutselig er borte.

Ikke så koselig likevel

Aaheim forteller at den nye klimarapporten fra det internasjonale klimapanelet har lagt fram nye scenarier for fremtidige utslipp av klimagasser. De viser hvordan utslippene må utvikle seg dersom vi ikke skal ha mer enn 3 grader økning i temperaturen frem til år 2100.

For å nå dette må det skje en radikal endring i klimagassutslippene våre.  Aaheim er bekymret.

Kompliserte formler er det første man ser når man kommer inn på kontoret til økonom Asbjørn Aaheim. (Foto: Nora Heyerdahl)
Kompliserte formler er det første man ser når man kommer inn på kontoret til økonom Asbjørn Aaheim. (Foto: Nora Heyerdahl)

- Det vil  kreve en ganske stor reduksjon allerede nå, en utflatning utover 2030-tallet, og en enorm reduksjon til 2070. Fra 2070 til 2100 skal utslippene på verdensbasis være halvparten av det de er i dag.

- Oi, dette var jo nesten verre enn jeg trodde. Tror du vi kommer til å klare det?

Asheim sukker.

- Nei.

Hvis vi fortsetter sånn som i dag og flater ut litt på slutten kommer det til å være en økning på 6-7 grader, sier han.

- Og da er det ikke lenger bare snakk om lengre vekstsesong for jordbær. Vi aner ikke hvilke konsekvenser det vil ha for Norge og verden.

- Ikke den fjerneste anelse?

Aaheim ler.

- Joda, vi har jo gjettet litt.

han forteller at det man ser hvis man forlenger trender i naturen, og regner litt frem og tilbake, er at vi nesten ikke vil merke noen endringer i naturen før rundt 2050-60.

Frem til da er det ikke så stor forskjell på om vi gjør mye for å hindre utslipp eller ikke.

- Så det blir veldig lett å lure seg selv?

- Det blir fryktelig lett å lure seg selv! Dersom man er opptatt av å se klimaendringene før man gjør noe med dem vil man ikke få gjort noe før 2060. Og da er det for seint.

Han sier at dersom vi fortsetter på samme måte som nå, og ikke ha mer enn 3 graders økning, har vi brukt opp alle utslippene vi har å rutte med i 2055. For å nå målet må vi da kutte alle utslippene våre i løpet av et år.

- Og det er dessverre helt umulig!

    Det vi ikke liker ser vi ikke

I den britiske fantasyserien Harry Potter vender tyrannen Voldemort tilbake etter mange år i skjul. Hovedpersonen prøver å overbevise verden om å gjøre noe, men de fornekter sannheten, og gjør seg selv blinde.

Aaheim mener parallellen til klimakrisen er god.

-  Man kan også finne mange andre paralleller på at det vi ikke får til å gjøre, eller synes er vanskelig, det ser vi ikke. Det gjelder dessverre ikke bare politikere, men også andre. Meg for eksempel…

- Blir det som når man har en råtten leverposteiboks i kjøleskapet og vegrer seg for å ta den ut?

-  Ja sånn! Helt til den blir helt forferdelig, og man må gjøre noe med den og ikke klarer å overse den lenger. Det er litt sånn med klimaendringene også, sier Aaheim.

Powered by Labrador CMS