Cicero, Meteorologisk institutt, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for luftforskning (NILU) holdt frokostseminar torsdag om sommerværet og hva vi har i vente. Fra venstre: Forsker Nikolaos Evangeliou ved NILU, seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved Cicero, statsmeteorolog Bente Wahl og seniorforsker Gunnar Myhre ved Cicero. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)
Cicero, Meteorologisk institutt, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for luftforskning (NILU) holdt frokostseminar torsdag om sommerværet og hva vi har i vente. Fra venstre: Forsker Nikolaos Evangeliou ved NILU, seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved Cicero, statsmeteorolog Bente Wahl og seniorforsker Gunnar Myhre ved Cicero. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)

Klimaforskere tar temperaturen på hetebølgen

Flere hetebølger, mer tørke og mer intens nedbør. Det er et scenario klimaforskere og meteorologer ser som sannsynlig i fremtiden.

Published

Bildet av Norges og klodens vær og klima i fremtiden ble tegnet i Oslo torsdag under et frokostseminar som klimaforskningssenteret Cicero inviterte til. Der ble det lagt fram tall og fakta om årets rekorder, sammenhengen med klimaendringer og ny forskning om fremtidens somre.

Seniorforsker Gunnar Myhre i Cicero sa at forskerne ser et mønster med større år til år-variasjoner på nedbør og til dels også på temperatur.

– I tillegg blir været mer intenst. Vi kan ha lange perioder med tørt vær, og så kort og intensiv nedbør. Dette er helt klart en utfordring for landbruket. Det våteste blir våtere, det tørreste blir tørrere. Det er en gjenganger, sa han.

Global oppvarming vil føre til mer nedbør i Norge.

– Det blir større variasjon mellom de våte og tørre somrene. Det er stor forskjell allerede, men den kan bli enda større, sa han.

Hyppigere hetebølger

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt pekte på at forskerne ser et globalt mønster der varmerekorder kommer oftere enn de ville ha gjort hvis klimaet hadde vært stabilt.

– Forskningssamarbeidet World Weather Attribution har regnet på årets hetebølge. De kom til at den var mye mer sannsynlig på grunn av klimautslipp. Flere rapporter viser en økning i hetebølger, sa han.

Sommerens hetebølger var usedvanlig særlig på grunn av varigheten. En gjennomsnittlig sommer har et snitt på nær 12 døgn med middeltemperatur over 20 grader. Så langt i 2018 har vi hatt 50 slike dager. Den forrige rekorden fra 1947 var på 37 døgn.

Spørsmålet forskerne stiller seg, er om årets hetebølge er et tegn på et nytt klima.

– Over hundre klimasimuleringer viser at det ikke vil være så stor endring for kaldere somre fram mot år 2100. Det samme gjelder for gjennomsnittssomre. Men når det gjelder de varme somrene, vil hetebølgene bli mye lengre i fremtiden, sa Benestad.

Oppsiktsvekkende mange soltimer

Statsmeteorolog Bente Wahl ved Meteorologisk institutt fant at antall soltimer var noe av det mest oppsiktsvekkende med sommeren vi har bak oss.

I Oslo var det hele 1.067 soltimer. Vi må tilbake til 1959 for å finne forrige rekord på 950 soltimer. På tredjeplass kommer 1979 med 887 soltimer i de tre månedene mai, juni og juli.

Målingene går bare tilbake til 1952, så forskerne vet ikke hvor mange soltimer det var sommeren 1947 da Sør-Norge ble rammet av den verste tørken i manns minne.

Det er de svært høye temperaturene i kombinasjon med det høye antallet soltimer som har gitt tørken vi har sett. Noen rekordsommer når det gjelder nedbør, eller mangel på nedbør, ble det ikke i 2018. Årets sommer er helt nede på 8. plass av tørre somre som er målt.