I en ny video tester BBC teorien om at vannet i vasken og toalettet snurrer forskjellig vei ulike steder i verden. Det viser seg at både forskning.no og BBC har tolket toalettvannsnurringen feil.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
BBC la nylig ut denne videoen på sine nettsider. Den tar for seg om vann snurrer forskjellig vei ned en trakt hvis du flytter trakten noen meter til siden for ekvator. (Video:GirlofGoodtimes/Youtube)
Det sies at vannet i vask og toalett snurrer forskjellig vei avhengig av hvor i verden du befinner deg.
En forskning.no-leser undrer seg over vannsnurringen og har sendt inn dette spørsmålet til Spør en Forsker:
Stemmer det at vannet i toalettene snurrer ned forskjellig vei på den ene og andre siden av verden? Er det i så fall et markant skille hvor vannet snur vei? Og hvorfor gjør det det?
For noen år siden skrev forskning.no en artikkel om at dette delvis er en myte, men i forrige uke dukket det opp en liten videosnutt fra BBC som foreslår at vannsnurringen er sterkere enn vi skrev i den første artikkelen.
Forskning.no tar på ny kontakt med en forsker. Han er ikke imponert over videoen fra BBC.
Vannet renner ulikt
- Det der er bare humbug, sier John Grue.
Grue er professor i hydrodynamikk ved Universitetet i Oslo.
Han presiserer imidlertid at det stemmer at vannet renner ulik vei på den nordlige og sørlige halvkule.
Dette kommer av noe som kalles corioliskraften.
Corioliskraften har fått navnet sitt fra mannen som oppdaget den i 1835, den franske matematikeren og ingeniøren Gustave Gaspard Coriolis.
Fiktiv kraft
Denne kraften er et resultat av at planeten vår roterer.
Det blir egentlig litt feil å kalle det en kraft, for all kraft har en motkraft, men corioliskraften har ingen motkraft. Den kalles derfor en fiktiv kraft.
Her ser vi hvordan lavtrykk over Island bøyer mot klokken på grunn av corioliseffekten. (Foto: WikimediaCommons/NASA)
Det denne kraften, eller fiktive kraften, fører til kalles corioliseffekten. Kort fortalt er effekten at vinder og havstrømmer bøyes av.
Forskning.no har tidligere laget en multimediaproduksjon som blant annet viser hvordan corioliskraften fungerer.
- Corioliseffekten er reell, den har du overalt hvor det er en rotasjon, sier professor Grue.
- Piloter må for eksempel korrigere for corioliskraften stadig vekk, men i hverdagen merker vi ikke noe til den, utdyper han.
Grue forteller også at togskinner slites mer på den ene siden fordi corioliskraften trekker mot den siden. Denne slitasjen blir også på ulik side på den nordlige og sørlige halvkule.
- Høyhastighetstog merker dette veldig godt, legger professoren til.
Men det som skjer i videoen fra BBC mener han altså er ren juks.
- Dytter fyrstikken
- Mannen som utfører testen i videoen gir fyrstikken et lite puff. Du får ikke så stor effekt når du flytter deg bare noen meter opp fra ekvator. Hvis du hadde fått en nøytral person til å gjøre dette forsøket ville du ikke få samme effekt, sier professoren.
Det er ingen effekt av corioliskraften akkurat på ekvator. Effekten øker gradvis derfra og mot polene hvor den er aller sterkest.
- Du kan ikke få til et slikt forsøk som i denne videoen på så kort tid, du ville bruke mange dager. Du må la vannet renne ut veldig sakte for å få effekt, og da vil jo friksjon spille en viktig rolle og stoppe effekten, sier Grue.
Helt nærme ekvator vil effekten uansett være mikroskopisk.
Annonse
- De flytter seg jo bare tyve meter den ene veien, sier hydrodynamikeren skeptisk, og forklarer med følgende regnestykke:
Det er 10 millioner meter fra ekvator til Nordpolen. Går du tyve meter nord for ekvator og vil regne ut hvor stor corioliseffekten er der sammenlignet med Nordpolen må du dele tyve på 10 millioner.
Regner du sammen dette får du et ganske lite tall, altså ekstremt liten effekt.
Ingen myte
- Effekten vi får av corioliskraften er mikroskopisk rett ved ekvator, forklarer Professor John Grue. (Foto: Ståle Skogstad)
Men at vannet renner forskjellig vei her i Norge sammenlignet med for eksempel Australia, det er ingen myte.
- Det ser vi tydelig i luftstrømmene rundt lavtrykk, som på den nordlige halvkule går mot klokka og sørlige halvkule med klokka, sier Grue.
Hvilken vei vannet renner ned i toalettet og vasken er avhengig av veldig mange flere ting enn corioliseffekten, som hvordan toalettet og vasken er utformet.
- Men hvis alt er nøytralt renner vannet ned ulik vei, sier Grue.
Snurrer feil vei
Både vind og vann dreier altså mot klokka på den nordlige halvkule, og med klokka på den sørlige.
Hvis du tar en titt til på videoen vil du se at fyrstikkene ikke følger dette mønsteret, de snurrer nøyaktig motsatt av det de skal.
Heller ikke forskning.no har holdt coriolistunga rett i munnen.
Annonse
Forrige gang vi skrev om dette temaet skrev vi nemlig at vind og vann snurrer med klokka på den nordlige halvkula, og mot klokka på den sørlige. Vi beklager at dette har fått stå så lenge, og har nå rettet det opp.
