Kuldebølgen fortsetter – under bakken

Sjøl om deler av Nord-Norge fikk mildvær og den verste kulda ga seg på Østlandet: Kuldebølgen fortsetter, men nå under bakken.

Publisert
Gras og planter har tålt kulda godt, viser tall fra Bioforsk. (Foto: Marianne Mork-Olsvik)
Gras og planter har tålt kulda godt, viser tall fra Bioforsk. (Foto: Marianne Mork-Olsvik)

Herding

Plantenes forberedelse for vinteren kalles herding. Herdingsprosessen begynner når dagene blir kortere og temperaturen synker om høsten, parallell med at tilveksten stopper opp.

Herding skjer allerede ved +10 °C men det er først når temperaturen synker under +5 °C som den skyter fart skikkelig.

Etter 2-3 uker med temperaturer mellom +1 og +5 °C etterfulgt av en noen dager med minustemperaturer kan en regne med at plantene begynner å bli godt herdet.

Da har de stilt om systemet fra vekst til overlevelse, bygget opp karbohydratreserver, senket frysepunktet, transportert ut vatn fra cellene og stabilisert membranene slik at de skal tåle kulde bedre.

LT50 er et mål på frosttoleransen. Det er den temperatur som dreper 50 % av plantene. Normalt vil det kreves noen få grader lavere temperatur til å drepe alle plantene.

Tela går ned i jorda, og allerede nå viser målinger at det enkelte steder kan gå mot sen våronn. Derimot har gras og planter tålt kulda godt viser tall fra Bioforsk.

Både på Jæren og Østlandet og i Trøndelag og Troms var plantene tilstrekkelig herdet før vinterkulda satte inn. Det viser beregninger fra Bioforsk sine klimamodeller. Det betyr at høsten ga timotei og raigras god forberedelse til vinteren.

Men plantenes overlevelsesevne blir svekket for hver mildværsperiode, og våren med veksling mellom opptining og frost er en kritisk periode.

Tela går ned

– Det heter at frosten slår inn i hus og ned i bakken når mildværet setter inn. Vitenskapelig forklart skyldes det en forsinkelseseffekt når temperaturendringer skal transporteres ned i jorda.

– Denne forsinkelsen gjør at tela som regel er på det dypeste i vårmånedene mars og april.

Det sier forskningssjef Espen Haugland ved Bioforsk Nord, som ved to steder har registrert rekorddjup tele så tidlig på året.

Ved Holt i Tromsø var det 43 centimeter ved nyttår, og på et målepunkt i Salangen er det nå 82 centimeter. De siste dagene har tela gått ned med to centimeter i døgnet.

Lokal variasjon

– Dette er jo lokalt og veldig avhengig av snødekke og gras. Men det er veldig mye for årstida, og i nord betyr mye tele sen våronn. Mye tyder på at det blir resultatet flere steder i vår landsdel, sier Haugland.

Omslaget i nord med mildvær etter en lang kuldeperiode påvirker også graset negativt. Det var grønt under snøen, og periodene med mildvær svekker vinterherdigheten til graset.

Derfor er Haugland også spent på hvordan plantene tåler disse skiftene mellom ekstrem kulde og mildvær.

Plantenes vinterherding

(Foto: Marianne Mork-Olsvik)
(Foto: Marianne Mork-Olsvik)

– Plantenes forberedelse for vinteren kalles herding. Men mildvær svekker dette forsvarssystemet slik at slik at plantene noen ganger ikke overlever etterfølgende perioder med frost.

Det sier forsker Mats Höglind ved Bioforsk Vest på Særheim, som gjennom forskningsprogrammet WINSUR har arbeidet mye med plantenes overlevelsesevne gjennom ulik klimapåvirkning.

– Det avgjørende spørsmål er ofte om plantene var godt herda før snøen og kulda kom. Det var tilfellet ved Særheim på Jæren, der graset var godt herda før snøen kom like før jul.

– Kombinert med snødekke ser det ut til å ha tålt godt temperaturer ned mot minus 20 grader, sier han.

Frosttoleranse

– Frosttoleranse øker under høsten og maksimal frosttoleranse oppnås normalt i desember-januar. Utviklingen deretter er sterk avhengig av hvordan temperaturen utvikler seg, sier Höglind.

Hvor mye kulde en plante tåler er sterkt avhengig av art og sort. Hos timotei finnes det sorter som klarer temperaturer ned imot -25 til -30 °C ved god herding.

Derimot er det sjelden at raigras klarer mer enn -10 til -15 °C. I vinter har det flere steder vært temperaturer under tålegrensen, også for en frosttolerant art som timotei.

– Heldigvis har vi samtidlig hatt godt med snø de fleste steder. En kan derfor regne med at engvekstene de fleste steder har overlevd kulden. Men hvis snøen smelter kan situasjonen fort endres, påpeker Höglind.