Luftforurensning langs veiene består i stor grad av svevestøv i større eller mindre partikler, samt av nitrogenoksidgasser.

Konsentrasjonen av disse påvirkes både av trafikkvolum og av værforhold, slik som nedbør, temperatur, vindretning og vindstyrke.

De økende helseproblemene har medført en rekke forslag til tiltak for å forbedre luftkvaliteten, deriblant fartsreduksjoner og salting (som binder svevestøv).

For å kunne vurdere den faktiske nytten av tiltak for å forbedre luftkvaliteten, må en kunne skille effekten av tiltaket fra andre forhold som påvirker forurensningsnivået, slik som nettopp skiftende værforhold og variasjon i antall kjøretøyer.

Skal en iverksette tiltak, bør en dessuten kunne forutsi når luftkvaliteten vil bli dårlig.

Realistisk og tolkbar modell

Mange har studert sammenhengene mellom luftforurensning, trafikk, vedfyring og værforhold. Flere av studiene har vist at disse sammenhengene i stor grad er ikke-lineære.

For eksempel er effekten av økende temperatur på svevestøv en annen ved minusgrader enn ved plussgrader.

Når det er frost, minker konsentrasjonen av fint svevestøv etter hvert som temperaturen stiger, men denne effekten flater ut når temperaturen nærmer seg null grader.

Folk fyrer mindre når blir færre minusgrader ute, og mengden svevestøv i lufta minker.

Når temperaturen har nådd et visst punkt, vil en imidlertid slutte helt å fyre, slik at svevestøvkonsentrasjonen slutter å synke. For grovfraksjonen av svevstøvet betyr temperaturen imidlertid lite. Grovfraksjonen er typisk relatert til vegstøv.

Norsk Regnesentral har utviklet en modell for luftforurensning, finansiert av Statens vegvesen Vegdirektoratet og Stor-Oslo distrikt.

Dette er en statistisk modell som beskriver hvordan luftforurensning varierer systematisk med trafikkvolum og meteorologiske variable.

Den er realistisk i den forstand at den klarer å fange opp de ikke-lineære trekkene ved variasjonen.

Videre er modellen bygget opp slik at en kan tallfeste den effekten trafikkvolum og hver av de meteorologiske variablene har på en forurensningskomponent, som fint eller grovt svevestøv, eller nitrogenoksid.

Dermed kan en for eksempel se hvordan vindstyrke påvirker konsentrasjonen av grovt svevestøv.

Trafikkvolum og vind har mest å si

Modellen er blitt brukt på målinger av forurensning og værforhold fra fire målestasjoner i Oslo, alle ved trafikkerte veier. Ikke overraskende, er trafikkvolum én av variablene som påvirker luftforurensningen mest.

Dette gjelder spesielt for nitrogenoksidene som stammer direkte fra eksosutslipp.

Mye av variasjonen i luftkvalitet kan også forklares av vindforhold, det vil si vindretning og -styrke.

Det skyldes at vinden sprer og blåser bort forurensningen. Trafikkvolum og vindforhold er derfor avgjørende for å kunne forutsi luftkvaliteten.

For mengden grovt svevestøv, har dessuten luftfuktighet stor betydning. Temperatur har også noe effekt på forurensningsnivået.