Tysklands statsminister Angela Merkel har gjort det til en hovedprioritet å sende et klart budskap om klima fra toppmøtet i Hamburg.

Det er ingen enkel sak etter at president Donald Trump bestemte seg for å trekke USA ut av Parisavtalen. Det beste Merkel kan håpe på, er at samholdet ikke rakner også blant de øvrige medlemmene i klubben.

– Klima ligger an til å bli en av de vanskeligste sakene. Vi vet lite om hvordan slutterklæringen vil se ut, sier Lutz Weischer i miljøorganisasjonen Germanwatch.

Harde forhandlinger

G20 består av 19 ledende økonomier samt EU. I tillegg er sju gjesteland invitert til toppmøtet, deriblant Norge.

Det tyske vertskapet har lagt opp til at stats- og regjeringssjefene diskuterer klima fredag ettermiddag. Men forhandlingene om ordlyden i slutterklæringen kan i utgangspunktet fortsette helt til toppmøtet avsluttes dagen etter.

Diplomater har allerede kranglet om teksten i flere måneder, og de siste dagene har det pågått diskusjoner til langt på kveld og natt mellom landenes topputsendinger.

Handlingsplan for klima

Fra innsiden av forhandlingene beskrives atmosfæren som sivilisert og preget av ikke så rent lite galgenhumor.

Klimaspørsmålet ble diskutert på et møte onsdag kveld, men uten noe gjennombrudd.

I tillegg til slutterklæringen diskuterer deltakerne en egen handlingsplan for klima og energi. Denne inneholder en rekke forslag til tiltak som hvert enkelt land kan gjennomføre på bakken for å bidra til å nå de ambisiøse målene i Parisavtalen.

Det er fortsatt uklart hvilken status handlingsplanen vil få.

– Men forhåpentligvis vil alle utenom USA stille seg bak den, sier Alden Meyer i forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists.

Utvannet versjon

Handlingsplanen er blitt utvannet i løpet av forhandlingene. Forklaringen er blant annet motstand fra Saudi-Arabia, som i alle år har vært en av de største bremseklossene i internasjonale klimaforhandlinger.

Flere andre land har valgt å si så lite som mulig, noe som har gjort miljøvernere nervøse. Deres frykt er at flere skal gjøre som Trump og tre ut av geleddet.

– Vi må følge nøye med, sier Weischer i Germanwatch.

– Noen av de konkrete forslagene i handlingsplanen er fortsatt i spill og må diskuteres videre, supplerer Meyer i Union of Concerned Scientists.

USA har i praksis ikke deltatt i forhandlingene før helt i sluttfasen. Grunnen er at Trump ikke kunngjorde sin beslutning om Parisavtalen før den 1. juni.

Lot seg ikke overbevise

Trump var lenge i tenkeboksen om avtalen. Da han besøkte Europa i slutten av mai, gjorde europeiske ledere alt de kunne for å overbevise ham.

Men argumentene nådde ikke fram. Vel hjemme i USA holdt Trump en pressekonferanse der han bekreftet at han ville trekke USA ut. Parisavtalen kan koste USA millioner av arbeidsplasser, samtidig som land som Kina slipper altfor billig unna, advarte han.

– En som bryr seg så dypt om miljøet som jeg gjør, kan ikke med god samvittighet støtte en avtale som straffer USA, sa han.

En «fullstendig forvrengt» virkelighetsforståelse, mener Meyer.

– Men jeg vet ærlig talt ikke om det er noe andre land kan si for å få Trump til å endre mening, sier han.