En båt med flyktninger som etter en lang reise over Middelhavet er i ferd med å bli reddet av det italienske marineskipet San Marco utenfor kysten av Sicilia.  (Foto: Reuters)
En båt med flyktninger som etter en lang reise over Middelhavet er i ferd med å bli reddet av det italienske marineskipet San Marco utenfor kysten av Sicilia. (Foto: Reuters)

Slik vil forskerne unngå at flere båtflyktninger drukner

Signalpolitikk og feilslåtte asylregler har en del av skylden for at over tusen afrikanske flyktninger har druknet i Middelhavet, mener forskere.

Publisert

Omkomne båtflyktninger

I 2013 kom opptil 43 000 båtflyktninger fram til Italia.

I 2014 krysset omkring 170 000 mennesker Middelhavet for å søke sikkerhet eller arbeid i Europa. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, var det samme år 3500 mennesker som omkom da de forsøkte å krysse havet.

I de første månedene av 2015 har 33 000 båtflyktninger klart turen. Over 1500 har omkommet underveis. 

De største tragediene på Middelhavet i 2015

19. april: Et skip fylt med flyktninger kantret 200 kilometer sør for Lampedusa. Opp mot 950 personer antas å være druknet. 287 overlevende ble reddet i land.

15. april: Om lag 400 båtflyktninger druknet trolig etter et skipsforlis utenfor kysten av Libya.

4. mars: Den italienske fant 10 lik og 121 overlevende fra et kantret skip. 

11. februar: FNs flyktningorganisasjon anslår at 330 døde etter fire skipsforlis utenfor den italienske øya Lampedusa. 

Over tusen afrikanske båtflyktninger har druknet på vei over Middelhavet til Europa den siste drøye uken. EUs president Donald Tusk har kalt inn alle EUs ledere til et ekstraordinært hastemøte i EU-rådet.

De skal finne ut hvordan de skal hindre at enda flere mister livet.

Det er ikke første gang et slikt møte blir avholdt, for dette har vært et problem i mange år.

– Vi har vært i denne situasjonen før. I 2013 holdt EU-lederne et hastemøte da over 300 flyktninger druknet utenfor den italienske øya Lampedusa, sier Thomas Gammeltoft-Hansen, som er forskningsleder ved Institutt for menneskerettigheter i Danmark.

– Politikerne forsøkte å løse problemene ved å skjerpe grensekontrollen. Hensikten var å sende et signal til menneskesmuglere og flyktninger om at det ikke lønner seg å forsøke å komme seg over Middelhavet. Det har ikke hjulpet, fortsetter han.

Redning i stedet for kontroll

Videnskab.dk har bedt Gammeltoft-Hansen og andre migrasjonsforskere om forslag til tiltak.

Etter ulykken utenfor Lampedusa, som kostet over 300 flyktninger livet 18. oktober 2013, startet Italia opp en storstilt redningsinnsats som kalles Mare Nostrum. I 2014 patruljerte båter og helikoptre ved den afrikanske kysten og tok seg av over 100 000 flyktninger i nød.

Men det var dyrt, og de italienske politikerne ba EU om økonomisk hjelp. Det fikk de ikke. Programmet ble erstattet av kystvaktoperasjonen Triton, som en del av EUs grenseprogram, Frontex.

Mindre penger

Triton-programmet hjelper bare flyktninger i nærheten av europeiske kystområder, og budsjettet er bare halvparten av det Mare Nostrum hadde.

– De fleste båtene forliser i internasjonalt eller afrikansk farvann, sier postdoktor Martin Lemberg-Pedersen, som forsker på grensekontroll og europeisk asylpolitikk ved Centre for Advanced Migration Studies ved København Universitet.

– Hvis man vil unngå flere lik i Middelhavet, bør man gjeninnføre Mare Nostrum, mener han.

Signalpolitikk virker ikke

EU ville ikke finansiere Mare Nostrum fordi unionen mente det ville lokke flere afrikanere ut på reisen over Middelhavet. De visste de ville bli reddet hvis uhellet var ute, trodde man.

– Det holdt ikke vann. Siden Mare Nostrum ble avløst av Triton, har dødstallet blitt 50 ganger så høyt. EU-landene bør vise solidaritet og hjelpe Italia med redningsinnsatsen. EU mangler verken skip eller helikoptre. Det ble synlig i EUs militære aksjon i Libya, sier Lemberg-Pedersen.

Flyktninger fra afrikanske land sør for Sahara står på et av den italienske marinens skip etter å ha blitt reddet i internasjonalt farvann mellom Italia og Libya 14. mai i fjor. Skipet San Giorgio er et av fem skip som er involvert i lete- og redningsoperasjonene som kalles Mare Nostrum – Vårt hav. (Foto: Reuters)
Flyktninger fra afrikanske land sør for Sahara står på et av den italienske marinens skip etter å ha blitt reddet i internasjonalt farvann mellom Italia og Libya 14. mai i fjor. Skipet San Giorgio er et av fem skip som er involvert i lete- og redningsoperasjonene som kalles Mare Nostrum – Vårt hav. (Foto: Reuters)

– Bør kunne søke asyl fra ambassader

Folk som flykter fra krig og politisk forfølgelse, kan bare søke om asyl i Europa når de har kommet seg dit. Dermed er de nødt til å betale menneskesmuglere for å få dem over en europeisk grense, for eksempel på tømmerflåter og i overfylte båter.

Thomas Gammeltoft-Hansen foreslår å la flyktninger søke asyl der de oppholder seg. Dermed kan man unngå den livsfarlige seilasen over Middelhavet.

– Folk bør få søke asyl ved EU-ambassader i nærområdet. Forfulgte befolkningsgrupper, for eksempel syrere, bør få utstedt et humanitært visum på ambassadene, sier Gammeltoft-Hansen. 

– Folk i konfliktområdene er så desperate at de setter livet på spill for å komme i sikkerhet. De vil fortsette å krysse Middelhavet, uansett hvor mye grensekontroll EU etablerer. Vi må gi dem alternativer til menneskesmuglerne, mener han.

Desperate ungdommer

Mange av afrikanerne som for tiden krysser Middelhavet, er krigsflyktninger fra blant annet Syria og Eritrea. Men noen er økonomiske migranter som flykter fra ekstrem fattigdom og arbeidsløshet.

– De vet hvor farlig det er, men de er så motløse at de risikerer livet. I noen afrikanske land er arbeidsløsheten blant ungdom svimlende høy, sier Jesper Bjarnesen, som forsker på afrikansk migrasjon ved Nordiska Afrikainstitutet i Sverige.

Bjarnesen har blant annet utført feltarbeid i Dakar og intervjuet unge menn fra Senegal.

Prøver lykken

– Alle de jeg snakket med, sa at de ønsket å prøve lykken som migrant. De visste at det kunne være livsfarlig og at det ikke er sikkert de ville finne en jobb i Europa. De vil gjøre alt for å komme vekk fra et land hvor de føler seg verdiløse og ikke kan bidra med noe til familiene sine.

Hvis en fattig afrikaner klare å skrape sammen penger til å betale en menneskesmugler, er det en stor sannsynlighet for at han ender med dårlig betalt og svart løsarbeid i den søreuropeiske landbruks- eller byggeindustrien. Han kan også ende som gateselger.

Bør få jobbe lovlig

– Hvis politikerne vil forhindre at så mange migranter søker illegale veier til Europa, burde de legalisere migrantarbeid. Det er stor etterspørsel etter billig arbeidskraft i Sør-Europa, så man kan like godt legalisere det, sier Jesper Bjarnesen.

– Uansett hvor mange skip og grensevakter man bruker, kan man ikke stoppe de desperate, fattige migrantene. I stedet for mer kontroll burde man tenke på legalisering, anbefaler Bjarnesen.

Thomas Gammeltoft-Hansen er enig:

– Man kunne vurdere å tilby såkalte grønne kort, eventuelt på sesonggrunnlag, i bransjer hvor man vet det er behov for arbeidskraft. Et kvotesystem vil skape et alternativ for dem som nå bruker menneskesmuglere, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.