Verdens helseorganisasjon rangerer depresjon som den vanligste psykiske helseplagen hos barn og unge i verden, og jenter er mer utsatt enn gutter.

Stipendiat Margit Garvik ved Universitetet i Stavanger har studert sammenhengen mellom depresjon og skoleengasjement.

I studien, som analyserer svar fra 791 videregående elever mellom 15 og 18 år, svarer 25 prosent av guttene og 50 prosent av jentene at de har depressive symptom.

De sliter med nedstemthet, manglende interesse eller glede, skyldfølelse, lav selvfølelse, lite søvn, dårlig appetitt, lite energi og dårlig konsentrasjon.

Jenter har «buffere»

Garviks forskning viser en sammenheng mellom depressive symptom og elevers engasjement på skolen, men sammenhengen er svakere enn hun først forventet.

– Det kan tyde på at mange unge er i stand til å opprettholde et engasjement for skolen til tross for at de sliter med depresjon. Og særlig gjelder dette for jenter, sier Garvik.

Hun tolker det dithen at flere jenter fortsetter på skolen, selv om de er deprimerte.

– Vi kan bare spekulere i hvorfor det er slik, men kanskje har det sammenheng med at jenter er mer pliktoppfyllende, spesielt overfor sine foreldre og lærere, og det kan være med på å øke deres motivasjon til å gjøre det bra i skolen, sier Garvik.

Hun mener at jenter dermed har noen «buffere» som veier opp for depresjonens påvirkning på skoleengasjementet.

Hun viser til at støtte fra jevnaldrende og gode relasjoner til lærerne, kan gi elevene trygge rammer som bidrar til å opprettholde skoleengasjementet. Å oppleve at skolearbeidet er meningsfylt er også viktig for elevenes engasjement, konstaterer Garvik.

Konsekvenser for livet

I studien sin har Garvik særlig sett nærmere på elevenes motivasjon på skolen, deres intensjoner om å slutte, elevenes fravær og mengden skulk.

Resultatene viser at elever med depressive symptom oftere enn andre tenker på å slutte på skolen og mange av dem er mindre motiverte for skolen enn andre.

Men når det gjelder fravær og skulk er ikke årsakssammenhengen like sterk.

– Å ha en intensjon om å slutte handler om hva elevene planlegger på lang sikt. Overført til arbeidslivet kan det bety det samme som å tenke på å slutte. Og har du først sluttet på videregående, kan terskelen være lavere for å slutte også når du er i jobb, sier Garvik.

Hun er klar på hva som må gjøres; Selv om mange elever er engasjerte tross depresjon, er det viktig å ha effektive metoder for å avdekke og hjelpe deprimerte elever.

– Depresjon blir ofte oversett i skolen. Hvis du ikke kommer i gang med behandling, kan det få alvorlige konsekvenser for resten av livet til den det gjelder, sier Garvik.