Dette skjelettet som har vært utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger under merkelappen «vistegutten», kan vise seg å være ei jente. Forhåpentligvis vil DNA-analyser gi svar på dette og andre spørsmål om ungdommen som levde i Rogaland for 8000 år siden. Skjelettet blir å se utstilt igjen fra og med 24. april. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)

Vistegutten sendt til DNA-analyse

En liten bit av kraniet til den 8000 år gamle «Vistegutten» er nå til Sverige for DNA-analyse. Kanskje kan forskerne få svar på spørsmål om både folkevandring og skjelettets egentlige kjønn. 

Den såkalte Vistegutten var et menneske som levde for 8200 år siden på Viste utenfor Stavanger, og som døde 15 år gammel.

Selv om levningene kalles Vistegutten, er det ikke sikkert at skjelettet har tilhørt en gutt. Forskerne har trodd at de hadde å gjøre med et hannkjønn på bakgrunn av gamle rapporter om skjelettet. Men Vistegutten kan vise seg være ei jente.

Kjeven og hodeskallen til Vistegutten. Et lite beinfragment på baksiden av hodeskallen er nå sendt til Sverige for DNA-analyse. Dette og resten av skjelettet skal osteoarkeolog Sean D. Denham og konservator Hege Hollund ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger se nærmere på i løpet av høsten. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)

Nå er en liten bit av kraniet til dette mennesket sendt fra Arkeologisk museum i Stavanger til Sverige for DNA-analyse.

Dette er en del av et større skandinavisk prosjekt der forskere blant annet vil prøve å finne ut mer om hvor datidens mennesker kom fra og hvordan de har forflyttet seg geografisk.

De to hovedteoriene er at folk enten kom fra øst, rundt områdene til det moderne Sverige, Finland og Russland, eller fra kontinental-Europa og sørover.

I tillegg til å bidra til å gi noen svar på dette, kan DNA-analysen av Vistegutten kanskje også gi svar på om han faktisk var gutt eller jente.

Skjeletter fra flere perioder

I tillegg til skjelettprøver fra Vistegutten er også tre andre skjelettprøver sendt til analyse, blant annet en del av en overarm som ble funnet under utgravingen på Sømmevågen i nærheten av Sola lufthavn i fjor.

Denne er fra et menneske som arkeologene tror levde 2000 år senere enn Vistegutten. 

Dersom DNA-materialet fra begge skjelettene er godt nok til å analysere, kan forskerne se om det har vært en kontinuitet i befolkningen i Rogaland, eller om det var innvandring i dette tidsrommet.

- Det er veldig spennende at vi har to steinalderskjelett fra områder som ligger så nære hverandre som Viste og Sømmevågen, men som skiller om lag 2000 år, sier osteoarkeolog Sean D. Denham ved Arkeologisk museum.

I 2011 ble det laget en rekonstruksjon av Visteguttens hode, slik han kan ha sett ut. Det var mastergradsstudenten Jenny Barber fra universitetet i Dundee som lagde denne modellen. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)

Flere beinrester er funnet på samme sted som Vistegutten, nemlig i Vistehula. Arkeologene antar at disse også stammer fra voksne mennesker. De skal også DNA-analyseres og kanskje vil det bli mulig å si noe om slektskapet mellom menneskene som er funnet i hula.

Ei jente?

Grunnen til at  osteoarkeolog Sean D. Denham ved Arkeologisk museum nå lurer på om Vistegutten i virkeligheten var en jente er at han har tatt en nærmere titt på kraniet og kjevebeinet. Han mener å se at det har feminine trekk, men han tør ikke trekke konklusjonene ennå.

Den delen av Visteguttens hodeskalle som nå er sendt til analyse, er den delen som ny forskning viser at er det ideelle materialet for DNA-analyse.

Delen lot seg lett fjerne fra kraniet, og fordi de som skal gjøre DNA-analysen kun trenger en liten del, vil museet sannsynligvis få størsteparten av fragmentet tilbake fra DNA-laben.  

Pakket ned

Forskerne har nå begynt å kalle Vistegutten for Vistemennesket istedet, i påvente av en mulig kjønnsoppklaring fra det svenske laboratoriet. Nylig pakket de de eldgamle menneskelevningene ned i esker. Skjelettet er i god stand, og Denham og konservator Hege Hollund skal i løpet av november gå gjennom beina, og blant annet ta røntgen for å kartlegge de ulike delene av skjelettet.

- Det blir en spennende prosess og Vistemennesket kan kreve ekstra tid siden vi vet så lite om historien etter at det ble funnet. Det kan bli nødvendig med noe konservering, og vi ser faktisk at ett bein ikke er ekte. Men vi vet ikke hvorfor, hvordan eller når kopien ble laget, sier Hollund.

Fram til i vår var Vistemennesket utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. Skjelettet vi bli utsilt på nytt våren 2016, da åpner museet en ny utstilling som heter Møt menneskene. Her vil publikum få møte flere av fortidens Rogalendinger. 

Powered by Labrador CMS