Med DNA mot influensa

Ingen har tid til å vente nesten et år på vaksine når et dødelig influensavirus er på vei. Nå kan redningen være her. En vaksine laget på få uker - og det kanskje helt uten bivirkninger.

Publisert
Et nålestikk med DNA kan nedsable både dødelig influensavirus og den kjipe sesonginfluensaen. (Foto: Colourbox)
Et nålestikk med DNA kan nedsable både dødelig influensavirus og den kjipe sesonginfluensaen. (Foto: Colourbox)

En enkelt vaksinering med DNA kan gi full beskyttelse mot influensa hos mus.

Nå er målet å lage en tilsvarende vaksine for mennesker. Vaksinen vil kunne produseres kjapt dersom et nytt pandemisk influensavirus oppstår.

Kortere produksjonstid

– Vi har vaksiner i dag som brukes hvert eneste år mot sesonginfluensaen, sier forklarer forsker Gunnveig Grødeland, som nylig disputerte ved Institutt for klinisk medisin.

Men disse er ikke optimale.

– Vaksinene vi bruker i dag produseres i hønseegg og tar omtrent et år å lage. Verdens helseorganisasjon gjetter på bakgrunn av tidligere influensavirus hvilken influensa som kommer til å treffe neste år, og lager vaksine ut fra denne kvalifiserte gjetningen, sier Grødeland.

Noen ganger treffer dette perfekt. Andre ganger er det totalt bomskudd.

I tillegg er det et problem dersom det bryter ut en pandemi. Da er behovet for vaksine akutt. Ingen har tid til å vente nesten et helt år på beskyttelsen når et dødelig virus er i anmarsj.

Ved å bruke DNA til vaksinering kortes produksjonstiden drastisk ned.

– I løpet av én måned klarte vi å lage vaksine som gav beskyttelse mot svineinfluensa hos mus, sier hun.

Rett i mål

Når du blir smittet av influensa, binder proteinet hemagglutinin på overflaten av influensaviruset seg til celler i kroppen din. For å hindre dette, lages vaksiner som skal gi antistoffer mot hemagglutinin.

– DNA-vaksinen vi har testet består av hemagglutinin og en målstyringsenhet som skal sørge for at hemagglutinin finner frem til de riktige immuncellene, Ved vaksinering med DNA, tar cellene opp DNAet og produserer selv vaksineproteinet.

– Ved hjelp av målstyringen ledes vaksineproteinet til riktig immuncelle - og danner antistoffer mot hemagglutinin. Akkurat slik som ønsket, sier Grødeland.

Fordelene med denne metoden er mange. Blant annet reduseres risikoen for uheldige bivirkninger betydelig, siden det ikke er nødvendig å tilsette stoffer i vaksinen for å øke dens effekt.

En vaksinering nok

Du husker svineinfluensaen? Du husker smittefrykten, stemningen og sykdomsbildet?

En influensapandemi oppstår uventet, og kan være dødelig. Med dagens vaksiner kan vi i teorien i mange tilfeller hindre en slik pandemi. Men produksjonstiden spenner bein på effekten. I tillegg er ofte et dødelig influensavirus også dødelig for fugl. Følgelig kan ikke vaksinen dyrkes i egg, slik som i dag. Ved å gi vaksinen som DNA er hindringene ryddet av veien.

– Forsøkene gjort på mus viser at kun én vaksinering gir veldig høye antistoffer og langvarig beskyttelse, sier Grødeland.

Dette er helt nytt. Aldri før har en DNA-vaksine gitt så store og langvarige antistoffresponser. Når i tillegg T-celle-respons påvises, er suksessen snublende nær. For dette gir en viss kryssbeskyttelse, noe som gir vaksinen enda større nedslagsfelt.

Skjold mot flere typer

Forsker Gunnveig Grødeland har vært med på å utvikle en DNA-vaksine mot influensa. Vaksinen kan lages på kun få uker. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)
Forsker Gunnveig Grødeland har vært med på å utvikle en DNA-vaksine mot influensa. Vaksinen kan lages på kun få uker. (Foto: Marianne Baksjøberg, UiO)

– Vi har gjort forsøk med to forskjellige H1-influensatyper - svineinfluensa og en gammel influensatype fra 1934, forteller Grødeland.

Influensatypene er ikke særlig beslektet. Allikevel viste forsøkene at vaksinen gav en viss beskyttelse mot begge.

Ved sesonginfluensa er kryssbeskyttelse spesielt viktig.

– Hvert år oppstår lignende influensatyper som muterer. Vår vaksine gir spesifikke antistoffer mot den influensatypen den er ment å treffe. I tillegg gir den t-celleresponser mot et bredere spekter av lignende typer. Hvis vi gir vaksine mot den ene typen, beskytter t-cellene også mot den andre influensatypen, forklarer Grødeland.

Vaksinen kan riktignok ikke forhindre alle symptomer, men reduserer dem kraftig.

Samtidig er den svært billig å produsere. Og ikke nok med det – vaksinen kan i tillegg oppbevares i romtemperatur. Dermed kan den distribueres og lagres uten bekymring for at den skal forringes.

– For utviklingsland er dette av vesentlig betydning, forteller Grødeland.

Treffsikker og ren

Tidligere har DNA-vaksiner vært ineffektive. Forskerne har måttet pøse på med skyhøye vaksinedoser og mange vaksineringer for å oppnå immunrespons. Men nå er vaksinen målstyrt og dermed kan vaksinedosen reduseres kraftig.

Målstyringen gjør også at vaksinen er fri for adjuvanser - stoff som tilsettes vaksiner for å øke immunresponsen. Dermed er faren for bivirkninger tilnærmet null.

– Sannsynligvis er det kombinasjonen med adjuvanser som har forårsaket tidligere uønskede effekter av vaksiner, forteller Grødeland.

– I denne vaksinen er alle komponenter kjent fra før. I tillegg bruker vi kun overflateproteinet hemagglutinin i vaksinen, så det er ingen fare for at viruset skal kunne infisere celler eller muteres til en annen variant. Hemagglutinin lager kun antistoffer mot seg selv - akkurat slik vi ønsker. Da har vi lykkes med vaksinen.

Referanse:

Gunnveig Grødeland: APC-targeted DNA vaccines against influenza. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, september 2013.