Mobiliserer hellige krigere med demonstrasjoner

Muslimer protesterer mot Muhammedfilmen. Det kan føre til flere hellige krigere, mener forsker.

Fra demonstrasjonene mot Muhammedfilmen i Istanbul. (Foto: iStockphoto)
Fra demonstrasjonene mot Muhammedfilmen i Istanbul. (Foto: iStockphoto)

Terrorforsker Petter Nesser ved Universitetet i Oslo mener de siste reaksjonene på Muhammedfilmen ligner situasjonen som oppstod etter publiseringen av karikaturtegningene i 2005.

Han mener også at demonstrasjonene mot filmen egner seg til å mobilisere militante islamister.

Siden 2004 har han forsket på militant islamisme i Vest-Europa og radikaliseringsprosesser innenfor ekstremistgrupper og terrornettverk.

– Protestene mot trykkingen av karikaturene var først et spontant folkelig uttrykk, sier han.

Militante islamister brukte dette sinnet for å egge til opprør. Han mener det som skjedde viser hvordan saken egner seg til å mobilisere.

– Militante grupperinger som al-Qaida bruker det faktum at muslimer er så glade i profeten sin til å rekruttere og radikalisere tilhengere.

Nesser sier de militante gruppene også viser til gamle religiøse tekster som foreskriver drap på den som fornærmer Profeten.

– Selv om vi først og fremst har sett massedemonstrasjoner den siste tida, viser angrepet på amerikanske diplomater i Libya med all mulig tydelighet at også Muhammedfilmen egner seg til å mobilisere militante islamister på samme måte, sier han.

Bærekraftig terror

– En viktig grunn til at den militante islamistiske terroren er så bærekraftig, er den globale forankringen i mange ulike væpnede konflikter.

I sin ferske doktoravhandling har han studert framveksten av militant islamisme i Vest-Europa fra 1990-tallet til i dag.

– Konklusjonen er at den islamistiske terroraktiviteten i Europa i all hovedsak kan tilskrives transnasjonale nettverk av jihadistveteraner. Disse har forbindelser til al-Qaida og opprørsgrupper i muslimske land, sier han.

Åpne kilder

Nesser har brukt mange og ulike kilder i doktorgraden sin, blant annet arabisk og vestlig media, rettsdokumenter og nettsteder drevet av militante islamister. Gjennom disse viser han hvor terroristene kommer fra og hvordan de fant sammen og planla terroraksjonene.

– Selv om terrornettverk opererer i hemmelighet, har jeg i størst mulig grad basert studien på allment tilgjengelige kilder. Dette er viktig i forhold til etterprøvbarhet og det å kunne publisere funnene, forteller han.

Motstandsdyktig celler

Verden har sett terrorgrupper komme og forsvinne. Innen terrorismeforskningen finnes syklusteorier om at slike grupper har en avgrenset levetid.

Når det gjelder Al Qaida og jihadismen er det, i følge forskeren, likevel vanskelig å se at fenomenet blir borte i overskuelig framtid.

– Det at bevegelsen er global og appellerer til så mange forskjellige grupper, gjør den spesielt motstandsdyktig, sier Nesser.

"Petter Nesser har studert jihad i Europa fra 1990-tallet til i dag." (Foto: Annica Thomsson)
"Petter Nesser har studert jihad i Europa fra 1990-tallet til i dag." (Foto: Annica Thomsson)

Nessers belyser hvordan en terrorcelle blir til, blant annet gjennom de viktigste islamistiske terrorplanene som er blitt avslørt eller gjennomført i Europa.

Han påpeker at det finnes flere veier inn i terrornettverk. Jihadister blir til av ulike grunner.

Ulike profiler

– Drivkraften bak terroraktiviteten er en kombinasjon av politisk antipati mot Vesten og religiøs overbevisning.

Nesser mener entreprenørene, de som etablerer og leder terrorcellene, ofte er motivert av politikk og religiøs ideologi.

Andre medlemmer av terrorceller blir ofte med som følge av sosial misnøye eller uheldige omstendigheter.

– Ofte har de kommet i kontakt med ekstreme voldelige miljøer gjennom bekjentskaper, sier han.

Han mener denne kunnskapen også understreker betydningen av målrettede og tilpassede tiltak i forebygging og bekjempelse av terrornettverk.

– Innvandrerungdom og konvertitter verves ut fra budskapet om at Vesten truer islam, ofte med henvising til symbolsaker som Irak-krigen og Muhammedkarikaturene.

Referanse:

Petter Nesser, Jihad in Europe. Patterns in Islamist terrorist cell formation and behaviour, 1995-2010, doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2012

Powered by Labrador CMS