Vanlig med pustestopp i søvne

Én av seks nordmenn mellom 30 og 65 år opplever søvnapné, en tilstand hvor man slutter å puste mens man sover.

Publisert
Det er særlig menn som er rammet av søvnapné. Forskere er usikre på om tilstanden har noen sammenheng med psykiske lidelser. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Det er særlig menn som er rammet av søvnapné. Forskere er usikre på om tilstanden har noen sammenheng med psykiske lidelser. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Søvnapné, definert som pustestopp på mer enn 10 sekunder mens man sover, er vanlig i den norske befolkningen.

I aldersgruppen 30-65 år opplever én av seks dette fenomenet. Særlig menn over 50 år er rammet. 23 prosent av disse har tilstanden, noe som kan gi dem økt risiko for dødelig hjerte- og karsykdom.

Tallene kommer fra en nylig avlagt doktorgrad ved Universitetet i Oslo, og det er første studie om forekomsten av søvnapné i Norge.

Ifølge Harald Hrubos-Strøm, forskeren og legen som står bak studien, er antallet nordmenn med søvnapné høyere enn hva tidligere skandinaviske studier har antydet, men i samsvar med internasjonal forskning på området.

Dette kan forklares med at de skandinaviske studiene begynner å bli utdaterte, og at en viktig risikofaktor som overvekt har økt i befolkningen etter at disse studiene ble gjort.

Usikker sammenheng med psykiske lidelser

Et av målene med studien var å undersøke forholdet mellom søvnapné og psykiatriske diagnoser.

– Forskningen på dette området er mangelfull, og muligheten for en slik sammenheng har tidligere hovedsakelig blitt undersøkt ved hjelp av spørreskjema, forteller Hrubos-Strøm.

Derfor ville han gå dypere til verks.

290 forsøkspersoner som ut i fra svarene på et spørreskjema ble klassifisert som å ha høy risiko for søvnapné, ble dybdeintervjuet av Hrubos-Strøm.

En tredjedel av de intervjuede personene hadde symptomer på psykiatrisk lidelse – hovedsakelig depresjon og angst, men også i noen grad misbrukslidelser og hypokondri.

– Vi så ingen sammenheng mellom disse lidelsene og det å ha søvnapné, sier Hrubos-Strøm.

Flere studier gjenstår

Harald Hrubos-Strøm har skrevet en doktorgradsavhandling om søvnapné og psykiatriske diagnoser. (Foto: Akershus universitetssykehus)
Harald Hrubos-Strøm har skrevet en doktorgradsavhandling om søvnapné og psykiatriske diagnoser. (Foto: Akershus universitetssykehus)

Men betyr dette at en sammenheng mellom søvnapné og psykiatriske lidelser kan utelukkes?

Ikke nødvendigvis, ifølge Hrubos-Strøm. For i USA er det gjort en studie som viser en mulig sammenheng.

– Det er helt klart at det gjenstår flere studier for enten å bekrefte eller avkrefte en sammenheng mellom søvnapné og psykiatrisk lidelse, slår Hrubos-Strøm fast.

Slappe muskler

Doktorgraden er en del av Akershus Søvnapné Prosjekt (ASAP), en studie av såkalt obstruktiv søvnapné.

Obstruktiv søvnapné skiller seg fra sentral søvnapné, og er den vanligste varianten av denne sykdommen.

Der sentral søvnapné oppstår på grunn av feil i hjernens signaler til musklene, kommer obstruktiv søvnapné av at musklene i de øvre luftveier slapper for mye av mens man sover. Sykdommen gir ofte symptomer som kraftig snorking, tretthet på dagtid og hodepine.