Internasjonale Svalbard

Forskere begynte å besøke Svalbard allerede på begynnelsen av 1800-tallet.

Øglegraverne 2010

Artikkelen tilhører nettstedet Øglegraverne 2010. Et samarbeid mellom forskning.no, Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo og en rekke andre samarbeidspartnere.

Øygruppen Svalbard består av alle øyer innenfor den administrative Svalbard-firkanten. Det totale arealet av landmasse er 62,700 km2.

Rundt 60 prosent av Svalbards areal (dvs. alle øyer innenfor 74° og 81° N, og 10° to 35°Ø) er permanent dekket av isbreer. Øygruppen var å betrakte som ingenmannsland helt til dens status ble formelt avgjort under forhandlinger på slutten den første verdenskrig.

(Illustrasjon: Public Domain)
(Illustrasjon: Public Domain)

Avtalen av 9. februar 1920 definerte grensene til øygruppen og gav full og absolutt myndighet til Norge. Andre deler av avtalen og dens vedlagte mineral lov stipulerte imidlertid at innbyggere av de 40 signerende nasjonene skulle ha like rettigheter til å kreve, utvikle og utvinne mineralressurser i området.

Denne loven sammen med Svalbards varierte geologi forklarer den multinasjonale aktiviteten i området i dag.

Tidlige aktiviteter var fokusert rundt hvalfangst, jakt og fangst, men vitenskapsfolk begynte å besøke øygruppen påbegynnelsen av 1800-tallet.

Geologisk forskning har spilt en viktig rolle i den senere historien til Svalbard. Den geologiske seksjonen på Svalbard går helt fra prekambriske metamorfosiske bergarter til paleozoiske, mesozoiske og cenozoiske fossilrike sedimentære og vulkanske bergarter.

(Illustrasjon: Naturhistorisk Museum)
(Illustrasjon: Naturhistorisk Museum)

Powered by Labrador CMS